Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Outlier, norsk tv-serie fra 2020

Thriller Spilletid: 360 minutter

Omtalespalte: Dybdeanmeldelse

Filmfront går i dybden. Anmeldelsen kan inneholde små spoilere.
Les flere spalteomtaler: Dybdeanmeldelse
Underspalter:
- Streaming - Les flere.
- TV-Serie / Sesong - Les flere.
- Thriller - Les flere.

Når grep og ambisjoner bare ikke funker...

[Skrevet av: Tore André Øyås, Dato: 14.01.2021]

Når en ung kvinne blir funnet drept på en campingplass i Troms tror krimpsykologistudenten Maja Angell at politiet etter hvert arresterer feil drapsmann. Hun forsøker lenge å påvirke dem til å forandre mening, og må samtidig bruke all sin kunnskap på å sirkle inn den egentlige morderen. Men klarer hun dette før han slår til igjen?

Annonse:

Det er firmaet Shuuto og manusforfatterne i Kristine Berg og Arne Berggren som har skrevet Outlier. Disse har tidligere skrevet flere andre tv-serier, inkludert innen krimgenren. Hva som har gått galt, og tidvis hva de har tenkt underveis i denne prosessen, er imidlertid et minst like stort mysterium som noe annet ved denne serien. 

Man kan i utgangspunktet like tanken på en både mest mulig realistisk, nærgående troverdig og nedstrippet seriemorderserie. Det florerer jo av slike serier i dag, inkludert hysteriske, actionspekkede og overdrevne typisk amerikanske serier, samt etter hvert enorme mengder true crime. Det er dog ironisk at Outlier på flere måter selv virker alt annet enn nettopp realistisk og troverdig.

La oss starte med selve historien. Tematikken rundt seriedrapsmenn er innen norsk film og tv nesten like sjeldent som virkelighetens seriemorderfenomen er fraværende her til lands. Vi har rett og slett ikke noe erfaring med seriedrap, i hvert fall ikke som til nå er påvist å være det. At politiet her nord i Troms og i denne serien videre skildres som nettopp svært uerfarne og rammet av den nylige politireformen innen distriktspolitikken, er dermed verken rart eller så forferdelig dumt å fokusere på. At det også oppstår gnissninger mellom London-smarte Maja Angell og lokalpolitiet her hjemme, er heller ikke verken rart eller merkelig. Det er dog en stor klisjé i seg selv, og poengene rundt dette gjentas utallige ganger, på flere måter. 

Den fremdeles under utdanning-freidige Maja Angell reiser hjem fra London fordi hun blir nysgjerrig på denne pågående drapssaken ved hjemstedet sitt, Nerbygd. Med argument for at hun gjør research til hovedoppgaven sin i kriminologi, spør hun derfor det lokale politiet om hun kan få ta del i saken. Først møter hun stor motbør, mye fordi hun anklager dem for å ha arrestert helt feil person. Litt etter litt må selv politiet innse at de har feil kar, og så starter jakten, sånn på skikkelig, med Maja med på laget. 

Maja Angell spilles særegent og tidvis fint av nykommer Hanne Mathisen Haga. Det er faktisk ganske fint å få en hovedkarakter som er såpass nedstrippet og rolig, i hvert fall fremfor utallige brautende og alkoholiserte mannlige detektiver, eventuelt etterforskere med særegne diagnoser. Men… det er likevel store problemer med denne hovedkarakteren. Én ting er skuespillet. Haga føles ikke komfortabel i rollen. Hun virker usikker, hele veien, samt kan ikke ha fått gode instruksjoner mange steder. Hun er rett og slett ikke troverdig i skuespillet, i hvert fall ikke før man eventuelt blir vant med henne godt uti serien. Det største problemet blir imidlertid avleveringen av replikkene som går så treigt, at man nesten rekker å gå på do innimellom hver setning. Dette er faktisk helt ekstremt i denne serien, og gjelder ikke bare Maja-karakteren, men de aller fleste av karakterene.

Dette blir videre også et stort problem, både fordi det skaper et særdeles treigt tempo og antinarrativt driv i alt fra dialoger til i hele seriens tempo. Det blir dessuten også veldig lite realistisk. Folk snakker rett og slett ikke så treigt. Aldri! Dette er kunstig og tempomessig fiksjonsdialog på sitt verste, og man blir spørrende om skaperne i det hele tatt har vært tilstede under innspillingen? Når også Maja like fort som hun ankommer Troms presterer å dra på seg en brun og hvit strikkegenser, i stil med Sarah Lunds ikoniske ullgenser fra hinsides mye bedre Forbrydelsen (2007-2012), ja da blir man nesten sittende og måpe! Det blir som om Maja skulle hatt diagnosen til Saga Norén i fra Broen (2011-2017), eller noe liknende. Det blir bare for dumt. 

Blant Majas etter hvert flere politikollegaer, er politisjefen Johan en annen karakter som etter hvert oppnår å bli ufrivillig morsom. Han er en så grinete, korttenkt og motarbeidende leder at det ligner ikke grisen! Han er sur, imot all form for nye saker som oppstår, riktignok av begrunnelse om økonomi og tidspress (du vet...den nye politireformen skaper lengre avstander), og han har fått et så dårlig manus på toppen, også dette avlevert med musehastighet, at man sitter og river seg i håret underveis. Han skal også ha seg frabedt å få hjelp “sørifra”, fra det bedrevitende Oslo og Kripos. Hørt det før, sier du? 

Undertegnede er en kar som har sett såpass mange seriemorderportretter, fiksjonelle som virkelige, at han mener å kunne påstå en del ting i sammenheng med Outlier. Det er altså i utgangspunktet beundringsverdig og takknemlig med denne nedpå-tilnærmingen til fenomenet, og særlig siden handlingen er lagt til Nord-Norge hvor man ihvertfall ikke har erfaringer med drapssaker av dette slaget. Videre er det likevel flere ting som skurrer her. Vi blir nærmest belært igjennom Majas bastante karakter og overlegne fremtoning om at dette er en seriedrapsmann og ikke flere enkeltsaker som politiet etterforsker. At hun er så sikker i sin sak, blir videre som et lite paradoks, med tanke på hvor få seriemordersaker det er i hele Skandinavia. Men den godeste Maja er altså likevel så bastant at hun hele tiden drar anekdoter og faglige begrunnelser for hvorfor hun tror dét og dét. Greit nok, for det er jo tross alt kriminologi, psykologi og modusprofilering som er fremarbeidet rundt nettopp seriedrapsmenn, ikke minst i England hvor Maja studerer. Men hun mener videre at fordi de forsvunnede jentene passer offerprofileringen, ja så er det en seriedrapsmann som har tatt dem. Da glemmer hun vel strengt tatt at minst 98% av forsvunnede jenter, som også fort passer denne profilen, dog ikke blir tatt av seriedrapsmenn, men av andre typer drapsmenn og kriminelle. 

Et ytterligere problem knyttet til dette, er at hun ikke har konkrete bevis på tingene hun antar og påstår heller, men drar slutninger kun uti fra studier og læring. En ørliten tvil og respekt overfor det norske politiet, hadde vel uansett også gjort seg litt bedre her? Det er videre også noe med måten hun bisurt belærer det norske politiet på som ikke bare tenderer til å bli ufrivillig komisk, det har også klare tilsnitt av overtydelig feminisme, noe som mange ganger i manus understrekes i måten hun skjeller ut og snakker ned konkret ‘menn’ på.

Outlier er nemlig en slik serie hvor streite menn stort sett er tullinger, korttenkte, late og fornektende menn hvis eneste oppgave er å vise til resultater. Maja beskylder til og med politiet mot slutten for å ikke tenke på kvinner, og tenke som dem, noe som ikke bare er provoserende, men vitterlig både en drøy påstand og dels diskriminerende tilbake. Et liknende manus mot kvinner hadde nok aldri sluppet igjennom manuskontrollen, selv om mange av Majas poeng utvilsomt også ironisk nok forekommer. Problemet ligger nok mest i totalt mannsdominerte miljøer, slik som kanskje utenbys- og bygde-Norge er. I bymiljøer får man tro at ståa er litt mer oppegående og at menn virkelig bryr seg like mye om kvinner, som seg selv. Feminist-agendaen til Maja forblir likevel hakket mer provoserende og påklistret enn dens eventuelle troverdighet slår oss i trynet. Det hjelper heller selvsagt ikke at hun har et humør og en fremtoning som gir oss få grunner til å like henne. En tilsvarende mannlig macho fremtoning ville selvsagt fort blitt like mye kritikkverdig og usjarmerende i så måte. Selvsagt trenger ikke en hovedetterforsker i en tv-serie være elskverdig og likandes, men det er mange justeringer man kan gjøre innimellom alt dette for å få hen til å funke bedre, bli mer troverdig, vokse på oss, slå hardere og mer berettiget, osv.

Outlier skal visstnok, lest ut ifra et par saker i media, være spilt inn under Korona-tilværelsen i fjor altså. Serien er også uttalt et forsøk på å skildre samer på en troverdig måte, uten stereotypier, osv. Det er også fint at vi får både det samiske språket servert her, samt at lokasjonen er lagt til blant annet Kautokeino og områder rundt. Er det noe av det beste ved hele serien, ja så er det at den er lagt til nydelige lokasjoner som virkelig gjør seg godt på skjermen! At midnattsola også er som et kulturelt og naturvitenskapelig bakteppe, er kun positivt. 

Men i sin iver etter å fremstille folk og fe uten stereotypier, er det jo likevel påfallende at mange av karakterene jo er stereotypiske. Majas tydelige feministiske fremstilling og kritikken hennes mot menn, er i seg selv en eim av gammeldags agenda. Mennene blir altså også gjerne fremstilt som noen fjotter av noen karer, mens seriens forutsigbarhet er påfallende, uten å røpe for mye av avslutningen.  

Den forsøker på den ene siden å normalisere og realistisk skildre jakten på en seriemorder, men klarer samtidig ikke å skape verken spenning eller særlig begrunnelse for drapene og morderen. Først på slutten får vi noen fine, og saklig vitenskapelige, gode resonnementer ifra Maja som kan sannsynliggjøre morderens adferd. Dette burde likevel være en jakt som skulle sitre av spenning og være et skremmende portrett av hva seriedrap og tankegang innebærer.

Outlier er derimot dessverre sjeldent spennende, særlig medrivende eller oppslukende rundt sin tematikk. Selv det faktum at en seriedrapsmann kan være en normal familiefar, et svært så skremmende og creepy faktum i seg selv, klarer ikke serien å få noe som helst interessant eller spennende ut av.

Om det er noe manus og historie delvis lykkes med underveis, så er det å skildre unge menneskers vanskeligheter med å komme seg bort i fra familietradisjoner, forventninger til dem, og særlig unge kvinners ekstra utfordring med å bli selvstendige. Denne biplottlinjen er fin, og får godt frem problematikk knyttet opp mot en oppvekst hvor mulighetene ikke akkurat florerer for et ungt menneske på små steder, hvor kanskje veien dessuten allerede er lagt av andre, for dem.

Outlier blir til slutt et bilde på en produksjon som på mange måter har slitt med flere ting. Korona-restriksjonene var trolig en utfordring, joda, men dette burde ikke rettferdiggjøre mange andre elementer som overhodet ikke fungerer her. Hele produksjonen bærer preg av uerfarenhet, i regi, manusskriving, realitetsorientering og troverdighet, samt filmatisk i hva slags grep som burde gjøres for å engasjere et publikum. Én ting er ønsket om å skape noe særegent, noe enkelt, urnorsk og vakkert minimalistisk realistisk, noe annet er hvordan dette formidles filmatisk og grepsmessig i en kunstform (og en svært velprøvd tv-genre) hvor det ikke bare nødvendigvis er å ‘ta det ned flere hakk’ så har man noe fengende og særegent virkningsfullt. Her har jo ting blitt tatt alt for mye ned, noe tempoet, utdragningen og manusavleveringene vitner om. Ja her er til og med et kidnappingsoffer så rolig, at det verken skriker eller forsøker å stikke av, selv om sjansen byr seg!

Det føles med andre ord som at det er en bevegelse- og tempovegring over alt i denne produksjonen. Foruten at dialogene flyter så treigt, har man også nesten hele tiden lagt på et rolig og likegyldig musikkspor som ruller og går i bakgrunnen, mon tro for å utfylle all stillheten og hullene som er å finne imellom snakkingen og ordene som ytres? Majas illsinte oppgjør med perverse menn er tematisk én ting som riktig nok kan engasjere. En annen ting ved dette er formidlingen av hvorfor enkelte menn blir slik. Dette er ikke noe bare Outlier sliter med å forklare og påvise oss, men et gjennomgående lag og en dybde langt flere serier også nærmest hopper effektivt over i underholdningens navn. Serien og manus skal dog ha for å ta et oppgjør med sløv politikultur, viktigheten av å vende alle steiner og ikke bare selektivt velge seg ut noen som passer seg selv best, dårlige holdninger og småsamfunnets evne til å spise og knekke deg ned, særlig om du er ung kvinne. Om det likevel er noe man står igjen med etter å ha sett Outlier, ja så er det dessverre mer hvordan filmatiske grep, serieproduksjon, regi og teamarbeid burde fungere bedre. Vi føler dessuten ingenting overfor karakterene, og Majas kamp på veien skaper heller ikke nødvendigvis en effektiv og spennende krimserie.

(Outlier har 8 episoder og kan streames på HBO Nordic)


Diskusjon

Les mer om tv-serien
Gjennomsnittskarakter:
(2,9 av 6 - 16 stemmer)

Kritikker i media

  • Outlier
  • Filmmagasinet Ekko
  • Filmpuls.dk
  • Heavenofhorror.com
  • Dagbladet
  • Verdens Gang

Land:

Norge

Språk:

Norsk, Samisk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2021 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.