Anmeldelse av Murder on Middle Beach, amerikansk miniserie fra 2020

Madison Hamburg var bare tenåring da hans mor ble brutalt myrdet, og de siste 7 årene har han jobbet bestemt for å forsøke å finne ut hvem som drepte henne. Ved å intervjue og involvere sin egen familie i etterforskningen, søker han etter svar innad i en fragmentert, skadet og ustabil familie. Det han avdekker både overrasker og sjokkerer.

Madison Hamburg er altså sønnen av drapsoffer Barbara Hamburg hvis tragiske endelikt endte utenfor sitt eget hus den 3. mars 2010. Hun ble brutalt knivstukket, skamslått og drept av det som kan se ut som et nært følelsesmessig motivert drap. Politiet har aldri klart å løse saken, selv om det er flere mistenkte personer her, først og fremst innen drapsofferets egen nære krets.

Når hennes sønn Madison, som var 18 år i 2010, selv begynner å etterforske saken, lager han samtidig en dokumentar om hele prosessen. Murder on Middle Beach blir slik både en svært nær personlig reise, hvor han igjennom etterforskningen primært ønsker å lære og kjenne sin mor som voksen, noe han ble frarøvet da hun døde. I tillegg blir dokumentaren også selvsagt en true crime-etterforskning hvor nære familiemedlemmer som hans far, søster, tanter og onkler alle er med og uttaler seg, og samtidig også er mistenkte. Vi får også fort konstatert at flere av disse er litt mer mistenkte, enn andre.

Underveis lærer Madison altså også mye mer om sin mor. Barbara var, foruten å være en svært dedikert og kjærlig mor, også alkoholiker og slet med flere private ting. Hun og faren til Madison endte dessuten med en skilsmisse hvor penger og mye annet ble et problem.

Hun tok også etter hvert del i en Pyramideliknende venninneklubb hvor poenget var å tjene seg penger blant annet ved å verve nye medlemmer, og slik bygge seg opp en sum som til slutt blir utbetalt. Klubben vokste og endte med at man rekrutterte nærmest hvem som helst, inkludert damer som ikke var i stand til å oppdrive penger. Det ble derfor etter hvert noen riktig så frusterte klubb-fruer når de ulike klubbfraksjonene rotet det til og politiet fikk opp øynene for hva som foregikk. Ting eskalerte veldig fort, bare dager før Barabara ble drept.

Mer skal ikke røpes her, for de fire episodene i denne miniserien avdekker ting som både overrasker og smått sjokkerer, godt illustrerende hvor innfløkt, vanskelig og viktig det er å ikke forhåndsdømme folk, selv om ting kan virke opplagt.

Det er videre et sammensurium av mennesker, vitneutsagn, personlige og mer upersonlige uttalelser, alle ting som Madison på en veldig god måte klarer å formidle på en forståelig måte igjennom serien. Selv om den sikkert kunne vært kortet ned noe her og der, føles den veldig ekte, oppriktig, oppslukende og medrivende, fra start til slutt!

Som true-crime skiller den seg tydelig ut fordi det er drapsofferets egen sønn som ikke både filmer, snakker og tar del i dokumentaren, men fordi han også etterforsker det hele underveis. Dette er både imponerende og sterkt medrivende, og hvor han slik gambler med både sine egen families fremtid, samtidig som han risikerer å ødelegge, eventuelt også forbedre, forhold mellom seg selv og sentrale familiemedlemmer. Dette er en veldig imponerende og beundringsverdig ting han her gjør. Til slutt klarer man likevel ikke gjøre stort mer enn å lide med Madison. Ikke bare grunnet tapet av moren og hans behov for å lære henne bedre å kjenne, men fordi vi forstår hvor intenst han jobber med saken, i årevis, og hvor altoppslukende den har blitt for livet hans. Murder on Middle Beach kan, som det særegne true crime-portrettet den er, derfor ikke anbefales nok.

(Murder on Middle Beach kan streames hos HBO Nordic.)

Se om miniserie er på streaming: