Et lite samfunn på den koreanske landsbygda blir rystet av en serie med voldtektsdrap. Når en lokal politimann roter fælt med å komme videre i saken, får han hjelp av en annen etterforsker fra storbyen Seoul. Sammen med sitt team tar de i bruk tidvis voldsomme virkemidler i sin jakt på det som er Sør-Koreas første seriemordersak.
Dette er stjerneregissør Bong Joon-hos andre spillefilm. Historien er basert på den virkelige seriemordersaken som rystet landet tilbake på 80-tallet, hvor det mellom 1986 og 1991 ble utført drap på unge kvinner. Joon-ho er mannen bak Snowpiercer (2013), Netflix-filmen Okja (2017) og ikke minst årets store Oscar-sensasjon Parasitt. Tilbake i 2003 lagde han denne både mørke og vittige skildringen av et politiarbeid hvor både etterforskningsarbeid, frustrasjon, desperasjon og håp kommer frem med på en svært underholdende måte.
I starten roter det opprinnelige etterforskningsteamet noe forferdelig. Åstedene blir korrumpert og ødelagt, og svært tvilsomme og voldelige metoder blir brukt for å true frem tilståelser fra uskyldige arresterte. Denne voldsomme, men også komiske tilnærmingen skildrer et politi som er svært stresset og presset til å finne svar. Fort!
Og man kan le og more seg så mye man vil med dette, for morsomt er det, men under overflaten ligger det også en grell sannhet og virkelighet bak alt dette kaoset. Uendelig mange etterforskningssaker er jo preget av liknende frustrasjon, for ikke å snakke om desperat politi som er presset til å får fortgang og resultater. Når etterforskeren fra Seoul joiner dem, blir det imidlertid litt mer stil over etterforskningen, og etter hvert nærmer de seg en mer troverdig mistenkt.
Balansen mellom alvoret og sakens grellhet, iblandet denne tidvis hysteriske voldelige polititilnærmingen, er noe som funker veldig godt samtidig som sakens alvor og respekt aldri kommer ut av sporet. Underveis både ler man og grøsser litt på ryggen over saken, samtidig som filmen også slik skildrer hvor store utfordringer en slik sak må være for etterforskere.
Regien til Joon-ho er allerede i hans andre spillefilm upåklagelig sterk og pen. Man ser det i bildeutsnittene, kamerabevegelser og kjøringer, klipp, tempo og variasjoner innad i filmspråket. I den grelle historien, satt opp i mot vakre landskapsbilder, hvor plutselig et fælt lik bryter idyllen. Kontrastene er slik også i filmspråket med på å gjøre Memories of Murder til en sterk opplevelse.
CJ Entertainment, Sidus Pictures