Anmeldelse av Dragevokterens jul, norsk film fra 2020

Det nærmer seg jul og innbyggerne i den lille byen Kjedly pynter til fest, bortsett fra 11 år gamle Sara. Hun er helt alene, kommet bort i fra sin familie, og bedriver dagene med å ta seg inn hos fremmede familier for å finne mat og varme. Plutselig en dag krasjer en ildsprutende drage inn i et av husene, og Sara blir plutselig nødt til å få hjelp av den ukjente nabogutten Mortimer med dragen.

Regissør Katarina Launing står bak tre barne- og ungdomsfilmer fra før og viser med sin Dragevokterens jul at hun har god hånd om mye som engasjerer de minste. Hennes ungdommelige Battle (2018) og sterke Kule kidz gråter ikke (2014) viste barn og ungdom i sårbare situasjoner, og i hennes siste film blir altså et hjemløst barn et tema i en ellers så tøysete handling.

Foruten Sara, er den krøllete rødhåringen Mortimer filmens hoverkarakter. Denne gutten er usedvanlig opptatt av å få mest mulig likes og publikum på sin youtube-kanal, noe som resulterer i stor ståhei utover i historien. I mellomtiden ankommer altså en søt liten drage livet til Mortimer og Sara, og slik blandes også en god dose fantasy og magi inni dette førjulsmysteriet.

Som effektfilm er dragen pent og godt utført. Dens tilstedeværelse i historien føles dog litt malplassert, selv om den er aldri så godt visuelt utført. Historien kunne nemlig vel så godt handlet om bare hjemløse Sara og Mortimer, men slik den nå er laget faller den også inn under mer morsom og actionfylt underholdning, så greit nok.

Dette er en type barne- og familiefilm hvor de voksne (stort sett) enten er sinte og skumle, eller dumme og naive. Den føles slik litt gammeldags og, som undertegnede ofte må påpeke med liknende filmer, litt fordummende i sin tiltro til barn. De minste av oss gjennomskuer nemlig fort slik og kan bli sittende og spørre om hvorfor de voksne er så rare. Da blir man som voksen litt svar skyldig, kan man si. På den annen side er Sara og Mortimer såpass særegne, søte og morsomme at de minste barna trolig fort vil bli engasjert av dem og deres utfordringer i historien.

Dragevokterens jul hinker seg ellers igjennom en del småting som burde blitt rettet på, som nødløsninger og lettvintheter som ikke akkurat hever den opp. Vi får heller ikke vite særlig om dragens bakgrunn, annet enn at den kommer fra en nedlagt gruve. Alt i alt ødelegger ikke slike ting helheten nevneverdig. Dumt er det dog at filmen tydeligvis er spilt inn på tidlig høst, slik at verken frostrøyk, rim eller snø på bakken fargelegger denne julestemningen. Den mangler liksom litt slik, i hva en førjulsfilm angår. Sleng heldigvis inn gode tematiske sider og en herlig og søt avslutning på historien, ja så vips har man uansett en helt kurant barne- og familiefilm på kino i førjulstiden.

(Foto/Copyright: Nordisk Film Distribusjon)

Se om film er på streaming:

Battle - Pent og troverdig om dansemiljø

Kule kidz gråter ikke - Sterkt, på flere måter.

Julenatt i Blåfjell - Billig familiefilm