Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Familien Lykke, norsk tv-serie fra 2020

Komedie

Omtalespalte: TV-Serie / Sesong

Dette er en samling av anmeldelser av TV-Serier og sesonger av dem.
Les flere spalteomtaler: TV-Serie / Sesong

Hva i alle dager skjedde her?

[Skrevet av: Ingmar Forsberg, Dato: 10.11.2020]

Anmeldelsen er kun av episode 1. Mer enn det holdt ikke undertegnede ut.

Episodens problemstilling(er): Mor Randi ønsker å samle familien på fredagskvelden. Tenåringsdatteren og sønnen vil ikke. Foreldrene til Randi mener huset er deres, og vil ikke forlate det. Kjæresten til Randi, Kim Rune, skal bytte brannvarslere. Yngstesønnen har farget håret lilla.

Annonse:

Serien starter med et smell og fyrer av med en freidig liten smilebåndstøyer etter bare 10 sekunder. Kim Rune kaller nemlig Randi for kjerring. Randi reagerer naturligvis negativt på dette, og Kim Rune forklarer så at han begynte med å si «kjære» og byttet til «elskling» midt i ordet. Slik oppsto altså ordet «kjerring». Interessant familiedynamikk.

Du er knapt ferdig med å restituere deg fra anslaget før følelsesregisteret ditt settes på ny prøve: Randi skal nemlig lage Grandis med ekstra ost på. Den kaller hun, wait for it … «Randis». Om du ikke skjønte den første gang, fortvil ikke, serien gir deg nye muligheter ved å gjenta vitsen fem-seks ganger i løpet av episoden.

Opplevelsen kan beskrives som en slags usalig blanding av Mot i Brøstet og Modern Family, men i en forpakning som glir rett inn i rekken med dubba tenåringsserier på Disney Channel. Det mangler bare laugh-track.

Det har blitt sagt mangt om norske skuespillerevner. Norsk sosialrealisme på 70-tallet, à la Wam & Vennerøds magnum opus Lasse og Geir (1976), blir gjerne trukket fram som en slags stereotypi på over-teatralsk formidlingsevne med hint av radioteater som man ofte forbinder med norsk skuespill. Men selv Lasse og Geir hadde en unektelig sjarm; det var så dårlig at det ble bra. Familien Lykke sine skuespillerprestasjoner er så hårreisende dårlige at … vel, de forblir hårreisende dårlige.

Episode 1 er muligens bare et unntakstilfelle. Kanskje de resterende episodene ikke gir deg nostalgiske assosiasjoner til bedrøvelig oversatte kransekake-vitser? Er serieskaper i stand til å motivere fram skuespillerformidling der replikkene ikke er skrevet opp på flashcards bak kameraet? Og ikke minst, klarer de å levere like minneverdige sitater som Lasse og Geirs «Kanke du snurpe igjen smella litt a, du maser jo som et lokomotiv!»?

Hvem vet, det er i hvert fall for noen andre å finne ut av.

 


Diskusjon

Les mer om tv-serien
Gjennomsnittskarakter:
(1,8 av 6 - 16 stemmer)

Kritikker i media

  • Familien Lykke
  • Verdens Gang

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2021 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.