Den sjenerte Millie er elev ved en videregående skole i den lille byen Blissfield, en by herjet av en etterlyst seriemorder. Når Millie en kveld selv blir angrepet av ham, skjer det utrolige – hun bytter kropp med moderen! Døgnet som følger blir av det hektiske slaget, for skal hun klare å bryte forbannelsen innen 24 timer må hun klare å få byttet identiteten tilbake, noe som er enklere sagt enn gjort!
Regissør Christopher Landon har tidligere skrevet fire av Paranormal Activity-filmene, samt regissert hitene Happy Death Day 1 og 2. Med sin nyeste Freaky fortsetter Landon sin lek med skrekkgenren. I nokså samme stil går det også denne gang derfor i genremarkører som brytes, oppdateres, lekes og harseleres med. Til et nokså fornøyelig resultat.
I hovedrollen som den uheldige ’final girl’ står Kathryn Newton kjent fra serien Big Little Lies og Oscar-vinneren Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (2017). Når Millie så plutselig skifter kropp og blir til en 50 år gammel seriemorder, starter både moroa og ikke minst frustrasjonen blant hennes familie og venner.
I klassisk slasher-stil kjører Landon på med blant annet gjenkjennelig spenningsmusikk som er som snytt utav Marco Beltramis lydspor fra Skrik-filmene. Øvrige filmatiske grep, locations og karakterer går også i tradisjonell high school-stil, ispedd mange oppdaterte politisk korrekte markører rundt hudfarge, kulturelt mangfold, legning og kjønnsroller. Dette funker tidvis godt, som når man serveres morsomme genrevitser på bekostning av slike faktorer. En god håndfull med riktig så saftige drap underveis, tilfører også juicen en film som dette har godt av.
Det virker imidlertid mindre gjennomtenkt og smart på de stedene filmen selv på slitsomt vis bader seg i utdatert stereotypi og ikke minst en tidvis usjarmerende kjønnsdiskriminering. Av gutter og menn, riktig nok, og ikke av kvinner. Det siste skulle jo tatt seg ut i våre dager, si. Regissør Landon mener likevel, av én eller annen merkelig grunn, at det fremdeles er ”kult” og morsomt, bare så lenge man gjør det mot gutter og menn. Merkelig dobbelmoral.
Nei da er det langt mer morsomt å se gode gamle Vince Vaughn løpe som ei fjortisjente og være "Millie", men uten at slike sider ved kjønns- og karakterbyttet overdrives eller overforbrukes heller. Heldigvis. Den nevnte bruken av slasherestetikk, stil og form, tilfører også en lettbeint lekenhet og en energi over filmen som gjør den morsom og takknemlig som underholdning. Enkelte partier innimellom blir småkjedelige og litt repeterende dog, og noen vitser og poeng føles ikke alltid å få ut sitt potensial godt nok.
Freaky er likevel stort sett en herlig liten lek med en genre som på mange måter er ihjeloppbrukt, men som regissører som Landon takknemlig leker seg med og kommer ut med et resultat som fenger. Den føles altså ikke like smart og effektiv hele veien, men som en morsom liten underholdningsgodbit er den absolutt helt ok.
(Foto/Copyright: United International Pictures)