Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Trancers, amerikansk film fra 1984

Action, Sci-Fi Spilletid: 76 minutter

Tidsreisefilm fra Full Moon

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 22.09.2020]

Jack Deth er en polititropp i det 23. århundre som har jaktet på Martin Whistler, en kriminell hjernehjerne som bruker psykiske krefter for å gjøre folk til tankeløse "trancere" og utføre sine ordrer. Deth kan identifisere en trancer ved å skanne dem med et spesielt armbånd. Alle trancere fremstår som normale mennesker i begynnelsen, men når de først er utløst, blir de ville mordere med vridne funksjoner. Før han kan bli fanget, rømmer Whistler tilbake i tid ved å bruke en medikamentindusert tidsreisersteknikk. Whistlers bevissthet beveger seg nedover hans forfedres blodlinje, ankommer i 1985 og tar over kroppen til en politietterforsker i Los Angeles ved navn Weisling. Når Deth oppdager hva Whistler har gjort, ødelegger han Whistlers kropp - og etterlater ham effektivt fanget i fortiden uten noe fartøy å vende tilbake til, og jager etter ham på samme måte...

Annonse:

Det hele begynner med rolig synthmusikk badet i 1980-talls-nostalgi. Alt åpner i litt Blade Runner-inspirert stil, men ikke helt av samme kaliber. Det vil si at dette har mer neonlys som sin store styrke annet enn rene og klare fremtidsbilder med stor stilfull artistisk vri. En av skuespillerne snakker også litt likt til Harrison Ford og ligner også på ham fra ‘Blade Runner’ og fealingen er også litt lik. Og noen av innescenene minner også om ‘Blade Runner’. Men ellers er dette ganske annerledes i handlingen.

Vi merker raskt at dette er en real b-film med sine enkle og chessy effekter som får en hver Hollywood-junkie til å vrenge magen fordi dette ikke holder samme klasse som ‘The Avengers’ dataskapte ‘perfekthet’. Men det er da også noe sjarme i alle de enkle praktiske effektene også. Det synes undertegnede at også har sin rett på film.

Filmen har ikke veldig mye å spille på til en hver tid og har noen veldig langdryge scener innimellom. Og det er de lange dramapausene som treger ned filmen noe, selv om filmen har noe flyt likevel. Og når filmen bare er litt over 70 minutter lang, rekker man aldri å kjede seg. Musikken er med på å prege filmen med sine fengende syntheffekter som piffer opp stilen. Du får også en herlig punkversjon av ‘Jingle Bells’ og noe smålig julefealing for å forklare at dette befinner seg i julehøytiden i California.

Det er også noe humor inn i den ellers så ‘små-seriøse’ dramablandingen mellom actionslagene. Den beste skuespilleren er nok Helen Hunt fra Livets lyse side som gjør en av sine første roller på film. Hunt har en bra tilstedeværelse og har et veldig søtt utseende som lyser opp skjermen. Men det er actionen som er det som piffer opp filmen mest. Særlig når vi begynner å endelig skjønne hva filmen går ut på, selv om det tar lang tid før man skjønner hva en trancer virkelig er.

Filmen kommer seg også en del etter hvert etter en meget søvnig start. Da begynner filmen å vise seg fra sin typiske 1980-talls-b-film-fealing. Musikken blir også mer og mer typisk når actiondelen setter inn for fult. Liker når Hunt skrur på sjarmen og filmen ikke blir fult så kald og dyster. Det er også en kjærlighetshistorie innbakt i filmen.

Helten har en hardtslående neve med snert i og samt en sølvgrå manke i mellomstadiet før hockeysveisen til MacGyver skjøt inn for fullt på 1980-tallet. Men han er hakket for gravalvorlig for filmens beste. Men til tross for litt slark i maskineriet tar jeg meg i å like filmen bedre og bedre utover i handlingen. Det er en del mystikk i filmen og filmen er inne på noe når den er på sitt beste. Og sci-fi-fealingen er også tilstede og det gjør at dette fremstår som et greit tilskudd til kultfilmfansen.

Konklusjon
Personlig hadde jeg ikke så høye forhåpninger til dette. Filmen er ikke så verst fotografert med enkel scenografi og mye close-ups i tillegg til oversiktsbilder. Effektene er alt fra litt for overdrevne til mer fungerende saker som skaper de mer rette illusjonene om en cyberpunk-fremtid sett fra 1980-tallet. Filmen klarer også å innfri på noen områder og skaper noen kule øyeblikk. Med andre ord kan du gi Trancers en sjanse om du liker kultfilmer fra 1980-tallet.

Jeg er i det lune hjørnet og gir filmen en veldig sterk treer på terningen, for en film som har en del å fare med og er like lett og småfengende som raskt sett. Kombinasjonen mellom synthmusikken og den enkle men småkule sci-fi-actionen. Men derimot er ikke selve plottet og handlingen filmens store styrke. Der har dette mye mer å gå på i både dybden og den alt for fjærlette rammehistorien.

Terningkast: 3+




Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Trancers II - Trancersoppfølgeren er grei

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Trancers II - Trancersoppfølgeren er grei

Diskusjon

Omtalespalte: Kultfilm

Her finner du omtaler av kultfilmer.
Les flere spalteomtaler: Kultfilm
Underspalter:
- Sci-fi - Les flere.
- B-film - Les flere.
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,6 av 6 - 20 stemmer)

Kritikker i media

  • Trancers
  • blu-ray.com
  • Filmthreat.com
  • Classic Film and Television
  • Thespinningimage.co.uk
  • theactionelite.com
  • Basementrejects.com
  • efilmcritic.com
  • Mountain Xpress
  • Worcester Telegram & Gazette
  • Derekwinnert.com
  • Moriareviews.com
  • Bloodbrothersfilmreviews.blogspot.com
  • Filmfront
  • Filmfreakcentral.net
  • TVguide.com

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.