Anmeldelse av Bestefar er en alien (Moj dida je pao s Marsa), kroatisk film fra 2019

Una og roboten Dodo har 24 timer på å finne bestefaren sin som har blitt kidnappet av romvesener! Sammen tar de i bruk bestefars innholdsrike verksted, hvor de også finner ut at han er en alien som kræsjet på jorden for 30 år siden! På veien lærer den rasjonelle og logisk drevne roboten hva følelser betyr for mennesker.

Bestefar er en alien er en europeisk samproduksjon mellom 7 land, inkludert Norge. I rollen som bestefar står også norske Nils Ole Oftebro, mens det i de øvrige rollene er andre nasjonaliteter, dog dubbet til norsk i kinoversjonen.

Helt greit, og ikke minst fint, med nasjonale samproduksjoner, absolutt. Dette skaper imidlertid ikke nødvendigvis høy kvalitet, og Bestefar er en alien lider under å føles veldig streit rett frem, som for å tilfredsstille alle involverte land og aktører, uten å tørre å skille seg for mye ut. Videre er heller ikke de filmtekniske kvalitetene og grepene noe man overhodet hever på øyebrynene over, og opplevelsen av å ha sett noe kun ”helt greit” er overhengende.

De tematiske linjene er for så vidt engasjerende nok. Una har blant annet ingen nære venner, men får det i roboten Dodo. Hun blir også mobbet på skolen av noen (særdeles vemmelige og) frekke jenter, samt har to storebrødre som er plagsomme. Her er med andre ord litt å relatere seg til og kjenne seg igjen i for små barn. Å fremstille, samt skremme, barn til å tro at barneskolen vil fremstå slik som dette, føles imidlertid som et enkelt og frekt grep for å skape overkarikerte og stereotypiske karakterer.

Filmatisk bys det på fine naturbilder og enkeltscener, samt noen fargerike UFO-scener som kanskje er litt skumle for de aller minste. Scenografien i disse partiene imponerer dog ikke, der det mest ser ut som en skoleklasse har fått i oppgave å lage kulissene, og ikke voksne profesjonelle filmarbeidere. Eventuelt gjenspeiler dette budsjettet, og forhåpentligvis ikke de filmatiske ambisjonene.

Bestefar er en alien vil nok derfor funke best for de aller minste barna, ja gjerne kanskje som en finfin introduksjon til sci-fi og eventyrfilm i livet. Filmen er både mild, passe skummel og byr på fine moralske og etiske linjer. Med andre ord, slik man får i nærmest all barne- og familiefilm, men heller ikke stort mer.

(Foto/Copyright: Europafilm)