Anmeldelse av Gretel & Hansel, kanadisk film fra 2020

En gang for lenge siden, på et avsidesliggende sted, leder en søster seg selv og sin lillebror inn i en mørk skog i et desperat forsøk på å finne mat og tak over hodet. Det de kommer over er ondskap konsentrert i en hytte uti skogen.

Det er ingen ringere enn sønn av Hollywood-legende Anthony Perkins (Psycho) i Oz Perkins som har tatt for seg dette videns kjente brødrene Grimm-eventyret om Hans og Grete. Som dere kanskje allerede har merket, er tittelen denne gang snudd om, av årsaker filmen etter hvert skal forklare bedre.

Historien om Hans... eh, unnskyld – Grete og Hans, er den om to søsken som blir forvist av sine foreldre og overlatt til seg selv uti den store skogen og farlige verden. I Oz Perkins versjon er det både omskrivinger og utvidelser fra eventyret slik vi kjenner det. Rammeverket er dog nokså det samme, på flere vis, men underveis får vi altså flere små bihistorier og småstier som legges til denne eventyrhistorien.

Det kanskje mest slående med denne filmen er dog Perkins sin audiovisuelle stil og form. Det er som om historien ikke bare er krydret med nye elementer og handlingstråder, den fremstår som en svært moderne og visuelt særegen kunstfilmaktig rull og hvor lydbildet blant annet består av stilig elektronisk musikk som passer den visuelle stilen veldig godt.

Hele uttrykket til Perkins gir filmen en form av fantasy-aktige stemninger, mens den samtidig også tidvis tenderer mot noe så kunstnerisk at det lukter selvhøytidelig og pretensiøst innimellom skogen og denne moderne hytta.

I hovedrollen står Sophia Lillis som de siste årene har gjort seg bemerket igjennom suksesser som IT-filmene og seriene Sharp Objects og I am not ok with this. Hun er strålende passende også her, og mot sin sjarmerende lillebror, spilt av Samuel Leakey, blir de fort hele historiens og filmens hjerte.

Selve hovedheksa, ja for hun er med, bor som i et lite funkismoderne arkitekttegnet hus uti skogen, men med flust av plass og boltre seg på innvendig. Historien om Grete og Hans er i denne versjonen historien om veldig mye, for så vidt, men den er aller mest om samholdet mellom søster og bror, deres beskyttelsesinstinkt, men hvor pubertet, kjønn, magi og ondskap tidsriktig nok også er sentrale elementer.

Gretel & Hansel er nok ikke en film for alle, mye fordi den er hakket mer kunstnerisk og alternativ enn mange kanskje tror, og håper, originalhistorien tatt i mente. Den er forholdsvis langsom, med noen få jump-scares, men er ellers fokusert rundt det audiovisuelle og underliggende mystiske, mer enn i tempo og skremsel. Her er med andre ord atmosfære, stemninger og underliggende toner det sentrale, mer enn det overflatiske og overtydelige. Filmen har nydelige enkeltscener, bildeutsnitt, farge- og lysbruk, og vitner om en regissør som med svært god særegenhet har gjort sin egen voksne versjon av den kjente historien. Kanskje kunne det også derfor vært på sin plass med mer tilhørende virkelig voksne skrekkelementer, men slikt blir fort en smakssak.

(Gretel & Hanzel er tilgjengelig blant annet som kjøpefilm på Amazon Prime, Itunes og Googleplay. Den blir tilgjengelig som dvd/blu-ray fra 25. mai.)

I Am the Pretty Thing That Lives in the House - En vanskelig annerledes film å like