Anmeldelse av The Circus, amerikansk film fra 1928

Vi følger en landstryker som er både blakk og sulten. Han får problemer da politiet tror han er lommetyv. Dette fører han inn i manesjen i et sirkus med politimannen hakk i hel og publikum er i ekstase. Og da blir han tilbudt en rolle i sirkuset av sirkusdirektøren og han blir også forelsket i den yndige sirkusdatterpiken. Med andre ord får du litt av en forestilling med både moro og lykke om hverandre...

Alt åpner med en søt jente som svinger seg i ringene langt over bakken i et sirkus. Like etter er det forestilling der jenta er i aksjon. Sirkusdirektøren blir irritert fordi jenta bommer på en ring hun skal hoppe igjennom. Vi møter landstrykeren i Chaplins skikkelse, som Chaplin har udødeliggjort gjennom filmhistorien, i det han blir omvendt ranet av en lommetyv som plasserer en stjålet lommeboken i lommen hans for å gjemme byttet. Og etter å ha fått en politimann på nakken for den nye lommeboken, så kommer han løpende inn i sirkusbransjen og publikum elsker ham. Og etter dette kommer filmen skikkelig igang med flere artige scener.

Dette er en veldig god komedie av de sjeldne. Filmen har mange kule scener som i morohuset med mange speil og mange andre fornøyelige morsomheter. Charles Chaplin går ganske rart og er veldig positiv fyr som famler rundt på lerretet. Det blir det mye moro av. Chaplin har mange morsomme gags og numre når han vier sin oppmerksomhet på alt det sirkusmanesjen har å by på. Blant annet får vi se ham gå på slakk line med apekatter som klamrer seg fast til hodet hans, tryllenummeret som ikke går helt etter planen og selvsagt en god del klovner.

Filmen er regissert av Chales Chaplin, og faktisk også Chaplins siste stumfilm, med kun musikk til akkompagnere ‘galskapen’. Som vanlig får vi en komedie levert fra Chaplins hånd med en god porsjon kjærlighet med på kjøpet av en rørende kvalitet. Det hele er godt og klassisk filmet og en veldig god stumfilm, men ikke helt på høyden med det aller ypperste Chaplin har å by på. Likevel fikk filmen en spesialpris under den første Oscarsermonien i 1929. Stuntene i filmen er også ganske vågale, særlig med tanke på at det ikke var sikkerhetsnett på sirkus på denne tiden.

Konklusjon
Chaplin viser at han er en ener i bransjen. Humoren består av en god del slapstickhumor, og mye blir til av den klossete og velmenende landstrykeren. Timingen i komedien er tidvis mesterlig, men filmen mangler noe driv og intensitet for å virkelig gi oss mer showpreg hele veien. Jeg synes heller ikke at kjærlighetshistorien er like hvass denne gangen. Landstrykeren ofrer og gir mye av seg selv for å kapre den unge kvinnens hjerte, men det gjenstår å se om hun biter på hans kjærlighetsiver.

Filmen har holdt seg godt gjennom tidenes tann, og det til tross for at det er Chaplins minst berømte film. Med andre ord er det bare å benke seg foran skjermen og nyte denne perlen fra filmens barndom. Likevel blir det bare en femmer på terningen fordi jeg trekker noe for at ikke alt er helt på topp til en hver tid og det er noe å gå på til perfeksjonen.

Grevinnen fra Hong Kong - Chaplins siste film er en kjærlighetskomedie med Loren og Brando

A King in New York - Chaplins siste hovedrolle blir et passe verdig punktum

Limelight - Gammel lærer ung om magien i rampelyset...

Monsieur Verdoux - Annerledes Chaplin som en mørk dramakomedie

Diktatoren - Chaplins diktatorparodi er genial

Modern Times - Chaplin gir oss satire fra samfunnet på 1930-tallet

City Lights - En rørende, morsom og tvers gjennom herlig film!

The Gold Rush - En av Chaplins morsomste filmer...

A Woman of Paris - Chaplinfilm uten Chaplin...

The kid - Enkel historie men stor filmmagi