Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Kjæledyrenes hemmelige liv 2 (The Secret Life of Pets 2), amerikansk film fra 2019

Animasjon, Eventyr, Komedie, Familie Spilletid: 86 minutter Aldersgrense: 6 år

Trailere

  Kjæledyrenes hemmelige liv 2 - Trailer 19.11.2018

Like interessant som en hårball

[Skrevet av: Torstein Ryen-Pettersen, Dato: 13.01.2020]

«The Secret Life of Pets» tjente inn mer enn budsjettet sitt på åpningshelgen i USA, så jeg skjønner at et filmselskap ønsker å lage en oppfølger. Men når historiene og rollefigurene i denne oppfølgeren blir mindre interessante enn en helt fersk hårball, så skjønner jeg absolutt ingen ting. Er det virkelig ingenting som skal til for å få gjennomført en oppfølger? Skal vi tolerere at det er gjort såpass lettvint som dette?

Annonse:

Livet til kjæledyrene i storbyen er ganske så ålreit. Max (Patton Oswalt) er blitt vant til sin huskamerat Duke (stemmelagt av Eric Stonestreet) og nyter dagene med sin eier. Det er også helt greit at eieren deres får seg kjæreste, men når de får barn sammen begynner livet å bli litt mer utfordrende. Det er helt til de knekker koden og får seg en ny bestevenn i det lille barnet. Men med barn i livet kommer bekymringene og det må en tur på landet til for å finne ut hvordan livet skal bli trygt og sikkert for dem alle.

 

Jeg skal være såpass ærlig ved å annonsere at den første filmen var kjedelig. Gørr kjedelig, faktisk. Den prøvde å sjarmere oss i senk med å gi oss innblikk i kjæledyrenes hverdag og hva de gjør når vi ikke ser, eller ikke er hjemme. Det er egentlig masse å dykke ned i om man virkelig prøver, men «The Secret Life of Pets» skrapte så vidt i overflaten og behandlet tematikken med silkehansker. Når de så begynte å rote seg bort i mange rollefigurer, som sjeldent lykkes, var det liten tvil om at filmen bommet stort. Jeg hadde faktisk aldri forventet å se en oppfølger da jeg synes materialet var syltynt, men pengene rår, og dermed sitter vi her med den uventede oppfølgeren.

Ikke bare er oppfølgeren uventet, men den er også utrolig dårlig. Det er lett å dra bittelitt på smilebåndet i et par scener, men jeg slet virkelig hardt med å holde ut – selv med en relativt kort spilletid. Spilletiden virket å dra seg ut i en evighet og jeg synes historien var dørgende kjedelig. Folka bak filmen har nok skjønt det samme og beveger seg ut på et ikke bare én, men to små sidehistorier som også er forferdelig kjedelige. Den ene er kaninen som tror han er superhelt (forferdelig usjarmerende og masete i den første filmen, og ekstremt usjarmerende og masete i denne filmen) som skal redde en tiger som blir mishandlet av en stereotypi av en bad-guy. Sidehistorie to blir viet den lille hunden som er forelsket i Max, i det hun skal passe på favorittleken hans mens han drar sammen med Luke og familien deres på landet. Det. Finnes. Nesten. Ikke. Ord. Det er bare så utrolig kjedelig og så elendig gjennomført. Man skulle tro at det burde være mer å ta tak i for hovedrollefiguren Max, men han blir omtrent satt i skyggen av de to elendige sidehistoriene. Jo mer jeg tenker på hva filmen faktisk makter å spy ut, jo verre synes jeg filmen er.

På den ene posteren hvor hunden Max sitter med en traktkrave rundt halsen, henger det en lapp rundt halsen på ham hvor det står: "Ikke le.". Der var de spot on. For med mindre man er rundt omkring 6 år så finnes det ingenting verdt å le av hos denne filmen.

Til tross for et par veldig små lysglimt så er dette svake saker. Filmen er syltynn og klarer aldri å engasjere noe som helst. Nei, det er faktisk så ille at det eneste positive jeg kan si om filmen er at man roer seg ned – på nippet til å sovne. Ikke engang barna mine frydet seg i selskap med denne filmen. Der hvor glitrende herlige animasjonsfilmer som «Toy Story 4» gjorde at ungene ville sette på filmen på nytt med en gang den var ferdig, har det gått noen dager allerede uten så mye som et ord om «The Secret Life of Pets 2». Og jeg tror heller ikke at den noensinne blir en favoritt. Dette var særdeles svakt fra det animerte hjørnet av filmverden. Det eneste som redder filmen fra avgrunnen er at den fanger inn atmosfæren fra storbylivet på fint vis, samt at jeg synes at både lyd og bilde fungerer veldig godt. Det er i hvert fall en teknisk ramme rundt som fungerer meget godt.




Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Kjæledyrenes hemmelige liv - Flott animasjon, men mangler litt dybde

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Kjæledyrenes hemmelige liv - Flott animasjon, men mangler litt dybde
- Grusomme meg 2 - De små og gule minions stjeler showet!
- Lorax - Skogens vokter - På det jevne med Lorax
- Grusomme meg - Trygg animasjonsfilm med gøyale, små og gule skapninger

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Sjarm og kos med kjæledyrene

Diskusjon

Omtalespalte: DVD / Blu-Ray

DVD / Blu-Ray
Les flere spalteomtaler: DVD / Blu-Ray
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,3 av 6 - 22 stemmer)

Kritikker i media

  • Kjæledyrenes hemmelige liv 2
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • Politiken (Danmark)
  • Filmmagasinet Ekko
  • Barnevakten.no
  • Aftonbladet
  • Empire Magazine
  • The Guardian
  • Commonsensemedia.org
  • Indiewire.com
  • Moviezine.se
  • Dagsavisen
  • Jyllands-Posten
  • RogerEbert.com
  • Filmfrosk (Youtube)
  • Filmtopp.se
  • Svenska Dagbladet
  • B.T. (Danmark)

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.