Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av You Can't Take It with You, amerikansk film fra 1938

Komedie, Romantikk Spilletid: 126 minutter

Familien eksentrisk møter familien snobb...

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 27.01.2020]

Vi skal til et gammelt hus i Wall street. Der bor den den eksentriske Sycamore-familien der alle folka er ganske rare bortsett fra Alice, som fortones som den eneste normale i familien. Alice blir forelsket i den unge Tony Kirby. Og det blir ikke bedre av at Kirby-familien ønsker å kjøpe kvartalet som huset ligger i. Kirby-familien inviteres til middag hos familien Sycamore, men ting går ikke helt som Alice hadde håpet. Forskjellen mellom de to familienes livsstil og mentalitet kommer for alvor til syne under dette besøket. Men så spørst det om hva som egentlig er viktigst i livet. Folk eller makt og verdier...

Annonse:

Regissør Frank Capra har skapt utrolig mye bra film med julefilmklassikeren “It's a Wonderful Life” som den store krumtappen, men også denne filmen har mye å fare med. Filmen er skapt som en komedie, med en gammeldags humor, som fungerer greit den dag i dag også. Jeg er stor fan av James Stewart som skuespiller og her er han ganske ung i så måte. Filmen har dog mye av sjarme og i mine øyne er det James Stewart som utstråler mye av den i all hans store hengivenhet til skuespillerunderholdning i filmen. Men også de andre mindre kjente skuespillerne leverer varene.

Filmen handler om en mann fra en familie med rike snobber som blir forlovet med en kvinne fra en godmodig, men bestemt eksentrisk familie. Alt baserer seg på et teaterstykke med samme navn som filmen av George S. Kaufman og Moss Hart. Dette er en lun gammel klassiker med gode verdier i bunn og med en moral som vi får servert gjennom filmen, men som blir servert oss gjennom slutten av filmen på en gjennomført måte. Og denne prosessen som finansfamilien går igjennom gjør dette veldig severdig og en film med mye tankegods som fremdeles er aktuelt. Og som filmens tittel antyder så kan vi ikke ta med oss det vi har bygget opp av verdier når vi forlater denne verden.

Det er mye rare innfall og overspilling for å fremprovosere noe humor mellom slagene. Det kan være fordi noen danser og ikke ser politiet komme for så å lage et rart fjes og så spurte avgårde som i en eldre tegnefilm. Du har også den noe rare fyren som alltid spiller xylofon i den eksentriske familien til alt som skjer familien av godt og vondt. Det blir også hengt en lapp på ryggen til folk der det står dust og dette er i samme moro som man i barneskolen hadde disse festlige sparke meg bak lappene på ryggen. Og ikke minst blir det mye humor ut av den utrolig rare familien som finner på så mye rart at det halve kunne vært nok. De fremstår nesten som stein sprute gal til tider, eller i alle fall ser det slik ut for utenforstående.

Mye av filmen foregår innendørs, men har også noen utendørsscener som den romantiske scenen på en benk nede ved elven som glinser i bakgrunnen. Dansescenen er også herlig da noen musikalske barn overrasker James Stewart nede ved elven og danser med ham og kjæresten hans. Det blir også noe snåle opplevelser av at den ene tynne gamle mannen i Sycamore-familien elsker å eksperimentere med fyrverkeri som tar relativt stor plass i filmen og er gjort mange poenger av. Det kan også legges til at filmen har mange kvaliteter med seg og ble belønnet med to Oscar for beste film og beste regissør, i tillegg til at den ble nominert i ytterligere fem kategorier.

Konklusjon
Komedien er ganske amerikansk i sin utforming. Jeg liker det menneskelige aspektet med filmen som føles både tiltalende og rørende på samme tid. Det er det aspektet som gjør at jeg virkelig omfavner filmen som også er meget stødig sydd sammen. Her får du solid fotoarbeid fra kameraer i stativer som gir oss forskjellige bildeutsnitt fra mange forskjellige og varierte vinkler, men alle gir oss et godt oversiktsbilde som som passer til det filmen prøver å gi oss av innhold og moral. Filmen fremstår også som en ‘skikkelig’ film og ikke bare et filmet teaterstykke. Det kommer til syne med alt filmen foretar seg. Med andre ord er dette en film å legge merke til, selv i Frank Capras store og solide filmografi. Sluttscenene er også svært minneverdige og det gjør at filmen ender med at undertegnede får et stort smil på munnen.

Terningkast: 6-




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- It's a Wonderful Life - Juleklassiker av de sjeldne!
- Arsenikk og gamle kniplinger - Velkommen til galehuset!
- Mr. Smith kommer til Washington - Engasjerende om korrupsjon i amerikansk politikk...
- Mr. Deeds kommer til byen - Film film om en skikkelig hedersmann!
- Det hendte en natt - Clark Gable og Claudette Colbert i skjønn forening

Diskusjon

Omtalespalte: Klassiker

I denne spalten trekker vi frem klassike filmer innenfor filmens verden. Det er ikke så nøye hvor gammel filmene er så lenge man tenker på dem som en klassikerfilm. Filmfront ønsker å trekke frem små og store filmklassikere fra skuffene og hyllene hjemme for å anmelde dem.
Les flere spalteomtaler: Klassiker
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,8 av 6 - 21 stemmer)

Kritikker i media

  • You Can't Take It with You
  • Filmfront
  • Radio Times
  • Matt's Movie Reviews
  • Kansas City Kansan
  • Cinema Sight
  • Commonsensemedia.org
  • Mountain Xpress
  • TVguide.com
  • Reelviews.net
  • Film School Rejects
  • Empire Magazine
  • Filmcritic.com
  • Arkansas Democrat-Gazette
  • San Francisco Examiner
  • Greenwich Village Gazette
  • The Blu Spot

Land:

USA

Språk:

Engelsk, Russisk

Filmselskap:

Bavaria Film, Columbia Pictures Corporation

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.