Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av The Long Goodbye, amerikansk film fra 1973

Kriminal, Drama Spilletid: 112 minutter Aldersgrense: 16 år

Sjarmfullt i et 1970-talls kriminalmysterium...

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 28.01.2020]

Marlowe er privatetterforsker som har hjulpet sin venn, Terry Lenxox, til den meksikanske grensen. Like etter blir Marlowe fengslet, da det viser seg at Terrys kone er død. Når Marlowe blir løslatt blir han bedt om å hjelpe en glamorøs blondine med å finne ektemannen sin, men det viser seg at blondinen kan ha en forbindelse til Lennox og hans døde kone. Marlowe må bruke all sin kløkt og mot for å løse mordmysteriumet på vennens kone...

Annonse:

Filmen starter kult med en mann som sover i en dobbeltseng alene med klærne og lyset på. Han våkner trøtt av katten som mjauer og tar seg en røyk og finner frem noe kattemat. Liker hvordan mannen godsnakker med katten hele veien. Der får vi inntrykket av en ansvarlig dyreelsker og en kjærlig mann. Det blir i det heletatt mye snakk om kattemat og katt i begynnelsen på en ganske artig måte.

Filmen er basert på Raymond Chandlers roman med samme navn som filmen og er regissert av Robert Altman som er en regissør kjent for klassikere som ‘Short Cuts’, ‘M*A*S*H’ og ‘Gosford Park’ i en karriere som spenner seg over 40 år som regissør. Dette er også en film som kom i gullalderen til Altman på 1970-tallet og er en herlig film-noir-film i farger. Altman har laget en frisinnet film om en privatetterforsker som skiller seg litt ut i mengden.

Det er et herlig 1970-tallspreg over filmen. Synes filmen har bra driv og en samtidig en avslappet rytme. Med andre ord er dette en stødig film med god tidskoloritt fra tiåret da karrieren til regissør Altman begynte å ta av. Dialogen er ganske sjarmfull og vittig. Det er artig å se hvordan hovedrollefiguren fungerer som en ‘fortellerstemme’ som godsnakker høyt med seg selv og kommenterer alt som skjer ham med snart i kommentarene.

Elsker hovedrollekarakteren Marlowe. Han er litt av en type som er kjærlig mot katten men tøff i kjeften mot politiet. Marlowe er en ubarbert mann med Tom Jones-manke, passe sliten, men avslappet privatetterforsker med høy sigarettføring og med mye snakk. Alt blir solid spilt av Elliott Gould som gjør en av sine beste roller i karrieren.

Det sommerlige miljøet i og filmen er friskt med de frisinnede naboene i form av unge kvinnene som driver yoga i minimal bekledning og ellers det rolige miljøet rundt privatetterforskeren og hans avbalanserte person. Alt dette skaper en fin atmosfære for filmen som føles med dette letter å omfavne.

Musikken er også ganske fengende. Liker at vi får themesangen i mange forskjellige versjoner og stilarter som det klippes mellom. Ganske fiffig måte å bruke musikk tilpasset hvert miljø som hovedpersonen befinner seg i. Det er alt fra musak, begravelsessermonisang i Gudfarenstil, ballade til en mer herlig, jazzet versjon av themesangen.

Filmen er ganske snill i kantene helt til alvoret tar oss i det en gangster knuser en flaske i ansiktet til sin elsker i en knuses i ansiktet av en gangster til forbløffende og sterk voldsscene. Denne scenen ser vi flaskens vei mot hodet på en usedvanlig måte og stødig filmteknisk fortalt. Det er også andre gode scener i filmen og alt er bra satt sammen. Altman sørger for at mye av handlingen skjer nesten ubemerket i hjørnene av bildet. Litt artig er det også å se en muskuløs og ung Arnold Schwarzenegger i en ørliten birolle i filmen.

Konklusjon
Robert Altman har laget en helhetlig film som jeg husker for sine voldsomme øyeblikk, men også en del sjarme og stilfull og behagelig utforming. Synes rollefiguren i front er veldig lett å like, selv om han røyker alt for mye etter undertegnedes smak.

Slutten innledes med en ganske spesiell med en lang løpescene. Og når rulleteksten kommer liker jeg forestillingen jeg har vært en del av. ‘The Long Goodbye’ var med andre ord en overraskende stødig 1970-tallsfilm som tok meg med storm. Den er godt laget og henger bra sammen.

Vi får også hele forklaringen på alt mot slutten, slik at kriminalmysteriumet blir løst på tilfredsstillende uten for mye snikksnakk. Selve sluttpoenget er også en stilfull og fiffig avrunding på det hele. I en scene som fungerer bra og med en kriminaldrama som var veldig inn i tiden da dette hadde premiere.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Short Cuts - Mesterlig sammenvevde historier!
- The Player - Dødpunkt med en oppsving
- M*A*S*H - Krigssykehusleirdrama med sort humor

Diskusjon

Omtalespalte: Dramafilm

Her finner du omtaler av dramafilmer.
Les flere spalteomtaler: Dramafilm
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,7 av 6 - 31 stemmer)

Kritikker i media

  • The Long Goodbye
  • RogerEbert.com
  • Empire Magazine
  • San Francisco Examiner
  • Arkansas Democrat-Gazette
  • slantmagazine.com
  • Aftenposten
  • Filmfront
  • BBC
  • ColeSmithey.com
  • The Dissolve
  • Dvdclassik.com
  • Chicago Sun-Times
  • Threemoviebuffs.com
  • Movie Metropolis
  • Dagbladet
  • Dagsavisen
  • Bluray.highdefdigest.com
  • Filmcritic.com
  • EmanuelLevy.Com
  • Movie Mom at Yahoo! Movies
  • Kansas City Kansan
  • Verdens Gang

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Lion's Gate Films, E-K-Corporation

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.