Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av The Last Wave, australsk film fra 1977

Mysterie, Thriller Spilletid: 106 minutter

Omtalespalte: Utenfor Hollywood

Dette er en omtalespalte der vi trekker frem gode filmer fra filmskapere utenfor Hollwood.
Les flere spalteomtaler: Utenfor Hollywood

Jordens ‘mystikk’ kontra den vestlige oppfatningen

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 22.01.2020]

Vi følger den hvite advokaten, David Burton, i Sydney. Han lever et tilsynelatende normalt liv. Men hans liv blir forstyrret etter at han tar på seg en drapssak. Han oppdager da at han deler en underlig, mystisk forbindelse med den lille gruppen lokale australske aboriginere som er anklaget for forbrytelsen. Når David Burton tar saken, begynner hans profesjonelle og personlige liv å løsne...

Annonse:

Alt åpner med at en aboriginer maler et hulemaleri under en fjellhylle. Like etter kommer lyn og regn fra klar himmel med en rekke andre forklarlige værfenomener. Filmen åpner med en montasje av scener av dagliglivet i Australia på 1970-tallet. Det veksles mellom scener i fullt dagslys og mer mørke nattesscener. Felles for de fleste er at de ofte finner sted i øsende regn. Dermed var det ikke så rart at amerikanerne solgte filmen under tittelen ‘Black Rain’ som forklarer mer enn ‘The Last Wave’ gjør. Det flotte og ville australske landskapet er også en viktig del av filmen i samme åndedrag som folket som har bodd i landskapet.

Dette minner nesten litt om en X-Files-episode til tider med mange rare innfall, stemninger og snodige ting som skjer. Men til tross for at undertegnede ikke er så glad i uforklarlige ting av dette slaget, så synes jeg filmen er god på å formidle stemning. Filmen fortoner seg ganske rolig, men med en gjennomført mystisk stemning som befestes gjennom filmen. Skjønner ikke helt hva som skjer i starten og både drømmer og virkelighet smelter sammen. Vannet skrur seg på av seg selv i badekaret og den natten får familiefaren mareritt om en urinnbygger som kommer til ham i regnet.

Det er bra regissøren tar urbefolkningen på alvor, men dette gikk litt vel langt. Dette var en meget spesiell film, men jeg synes filmen ble litt for alternativ og sær i lengden. Det gjorde at filmen mistet meg litt og jeg klarte ikke bejuble filmen like mye, til tross for at den nok er laget helt etter intensjonen som jeg ikke fattet helt. Men kanskje det alternative hadde mer tiltro den gangen i samfunnet? Og det er nettopp denne kontrasten mellom det vestlige synspunktet, som befester vitenskapelige ting kontra det jordens opprinnelige perspektiv. Dette skaper en helhetlig spenning gjennom hele filmen.

Det er den australske Peter Weir som har regien. Han står bak andre kritikerroste filmer som ‘Dead Poets Society’, ‘Witness’, ‘The Truman Show’ og ‘Master and Commander’. Alt er utmerket filmet og jeg liker en del momenter med filmen. Eksempelvis er lydsporet i filmen ganske særegent med froskekvekk, dyrelyder, urinspirert musikk, i tillegg til reinet og lyder av storm. Innimellom blir det hele akkompagnert av zynthmusikk fra Charles Wain, som også skaper en herlig ekstra vibe i filmen.

Skuespillet er også godt med den populære og proffe TV-skuespilleren Richard Chamberlain i front. Han nailer rollen, selv om filmen er ganske så spissfindig og underlig. Og jeg skal ærlig innrømme at en del av fotoarbeidet er mesterlig utført og det gjør at jeg liker filmen litt mer utover i forestillingen. Spesielt digget jeg en scene der hovedpersonen går inn i sitt hus der det også regner. Han ser for seg en ugle og også noen urinnbyggere på en måte du vet han drømmer og det er vanskelig å helt stadfeste hvor drømmen begynner og virkeligheten tar slutt.

Konklusjon
Og selv om ‘The Last Wave’ også har fått relativt gode kritikker, er det en svært lite allmen film. Med det mener jeg at den ikke er så lett å forstå seg på. Joda, jeg skjønner litt hvor Peter Weir vil med filmen, men jeg blir ikke helt med på reisen hans. Til det er dette for mye tørrprat og for lite håndfast og interessant materiale. For jeg kan være med på slike overnaturlige historier, men dette var ingen match for min del.

Likevel likte jeg filmen litt bedre etterhvert og likevel nok til å synes dette var en grei filmopplevelse som rettferdiggjør en firer på terningen, og skjønner at dette kan være en stor joker for det rette publikummet. Jeg liker også filmen best fra midten og utover. Da føler jeg filmen har mer slagkraft og det hele er jo meget kunstnerisk og følerisk utført filmmessig. Slutten på filmen har også en helt egen visuell drive der det kommer frem mye stilig i fotoarbeidet. Der kommer utvilsomt filmen mer til sin rett.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Master and Commander - Episk seilskip-action!
- The Truman Show - Fascinerende underholdende
- Dagen er din - En dramaqueen av en film
- Vitne til mord - Dramathriller med en storspillende Harrison Ford i spissen
- Gallipoli - Krigsbuddyfilm fra Australia

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,6 av 6 - 20 stemmer)

Kritikker i media

  • The Last Wave
  • New Times
  • Las Vegas Review-Journal
  • Metro Weekly
  • Basementrejects.com
  • EmanuelLevy.Com
  • TVguide.com
  • Filmfreakcentral.net
  • Mountain Xpress
  • ColeSmithey.com
  • Verdens Gang
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Ozus' World Movie Reviews
  • Philm.dk
  • Filmcritic.com

Land:

Australia

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

The Australian Film Commission, McElroy & McElroy, Ayer Productions, Derek Power

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2021 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.