Anmeldelse av True Romance, amerikansk film fra 1993

Clarence Worley har bursdag og er ute og feirer alene ute. Etterpå går han alene på kino for å se tre kung-fu filmer. Der treffer han tilfeldigvis den unge damen Alabama og søt musikk oppstår, men ting er ikke som de ser ut til å være. Hun er nemlig en Call-girl og det er kameraten til Clarence som har hyret henne inn som bursdagspresang, men det driter Clarence oppi fordi han elsker denne jenten og hun ham også. De drar like godt og gifter seg med en gang på tinghuset. Nå starter den harde jobben med å få henne kuttet fra sitt tidligere miljø. Han dreper hennes pimp og tar all dopen hans verdt over 200 000 dollar. Etter dette kommer selvsagt alt helt ut av kontroll...

Clarence Worley er litt av en type. Han jobber i en tegneseriehandel og tjener såvidt til livets opphold. Han har et meget nerdeaktige forhold til Kung Fu-filmer. Han er også litt rocka og digger Elvis over alt på jord. Om han måtte ligge med en mann så hadde han selvsagt foretrukket Elvis. Clarence er en veldig impulsiv mann som lett havner i problemer, men han har også har en egen evne til å komme seg ut av dem. Når han møter Alabama oppstår ekte kjærlighet og han kjemper en kamp for at de to skal leve det gode liv sammen. Men imellom dem står halliken hennes, en gangster og etter hvert også politiet.

Det er broren til den ikoniske regissøren Ridley Scott som står oppført som regissør for True Romance. Tony Scott står bak en rekke suksesser som Top Gun, Rødt Hav, Enemy Of The State, Spy Game og Man on Fire. Men det er denne filmen som står igjen som min personlige favoritt i hans filmografi. Den største faktoren til det ligger nok i at stjerneskuddet Quentin Tarantino har skrevet manus. Som vanlig når Tarantino skriver manus er ikke alt helt rett fram og man skjønner fort at dette ikke den vanlige kjærlighetsuppen, selv om dette har sine stunder som jentene også vil like her. Dette er en dramafilm med romantisk undertone og med masse action og spenning.

Det blir også ganske hett om ørene på hovedpersonene da mafia og litt av hvert av andre kriminelle blir involvert i historien. Linjen i filmen er realistisk lagt opp og foregår på relativt kort tidsrom på noen dager. Det er utrolig mye artige diskusjoner og snakk her som vi kjenner fra andre Tarantino-filmer. Også musikken er noe som Tarantino ville likt. Den setter sitt preg på filmen. Filmusikken er skapt av Hans Zimmer som virkelig er en ringrev i bransjen. Denne musikken er med på å skape den unike lystige stemningen i filmen til tross for at dette egentlig handler om mye vold og dritt. Man kommer umiddelbart i underholdningshumør av musikken og man svelger alt rått her som da man var liten og fikk snop på en lørdag.

Det er selvsagt mye banning som det pleier å være i Tarantinofilmer. Selv om det ikke er Tarantino som har regissert filmen, ser man så mye av ham i filmen. Det er også noen hete elskovsscener her og vi ser folk som skyter seg ut av problemer. Vi får også litt filmsnaks her med en mislykket skuespiller som forsøker å slå an i filmbyen Hollywood. Og det hele blir komplettert av korrupte skuespillere og en regissør med nese for kokain. Man har også lurt inn det yberkjente sitatet fra Taxi Driver: ‘You talkin to me’. Det er også den typiske rå Tarantinohumoren.

En del av scenene er ustyrtelig morsom som da heltens far forteller en Sisiliansk gangster rett opp i trynet at han stammer fra negre. Dette blir det selvsagt bråk ut av. Det hele blir så absurd at man bare må le og scenen er solidbygget opp. Jeg digger også samspillet mellom Christopher Walken og Dennis Hopper som spiller henholdsvis gangsteren og faren til Clarence. Dette er en scene i god Tarantinostil, uten å gå helt over streken.

Filmen er ikke bare action og den våger å ta noen pauser for å bygge opp rundt karakterene slik at vi blir bedre kjent med dem som betyr noe i filmen. Vi liker Clarence som også de andre rollefigurene i filmen påpeker en hel del ganger. Den kvikke dialogen er fantastisk her der man snakker om alt og ingenting på en svært forfriskende måte.

Skuespillerprestasjonene er ganske gode og Christian Slater passer perfekt i hovedrollen som Clarence. Patricia Arquette er også god som hans bedre halvdel Alabama. Det er også utrolig gøy med alle disse store navnene som spiller til tider så overraskende små biroller. Mye av grunnen er nok at mange av disse ikke var så store stjerner på det tidspunktet. Det utrolige stjernelaget som er samlet sammen for denne filmen består av storheter i biroller som Dennis Hopper, Val Kilmer, Gary Oldman, Brad Pitt, Christopher Walken, Samuel L. Jackson og James Gandolfini. Om ikke den listen er grunn nok til å se filmen så vet ikke jeg.

Filmen har en mengde gode replikker og scener som gjør dette veldig minneverdig å følge. At Tarantino er involvert merker man med en gang og det er litt Pulp Fiction-fealing over det hele uten alt for mye sammenligning forøvrig. Dette mangler nok den siste ekstra 'toutchen' for å fremstå som en fullblods Tarantionofilm, men dette er så nært man kan komme og man fryder seg. Om du liker vold eller med andre ord Tarantino, er nok dette filmen for deg.

Dette er slik ekte kjærlighet bør være. Da holder man sammen i tykt og tynt og her får våre kjærester litt å stri med for å holde sine ekteskapsløfter. Slutten er også episk med mye vold, action og morsomme situasjoner. Filmen er både spennende og innholdsrik på mange måter, man klager ikke på noe her i denne filmen som har stort igjenseelsespotensiale. Dette var en svært syk film for sin tid med mye vold, og om man ikke liker den slags kan man ikke forsvare en slik film som dette. Den må ha skapt en del kontroverser for sin utpregede gladvold.

Se om film er på streaming:

Unstoppable - Løpsk tog med mye lyd

Déjà Vu - Har vi ikke sett noe lignende før?

Man on Fire - Engasjerende kidnappingsthriller!

Spy Game - Realisme er på plass, men mangler litt driv

Enemy Of The State - Overvåkningsthriller med høy spenningsfaktor

Rødt Hav - Mytteriet På Bounty møter Das Boot

Den Siste Speider - Smålunken actionkomedie som kommer seg litt underveis

Days of Thunder - Aldri det helt store

Beverly Hills Purk 2 - Ny omgang med action og moro med Axel Foley

Top Gun - Tøffe jagerflypiloter

Blodshunger - Alternativ vampyrfilm