Rogue One: a Star Wars Story er regissert av Gareth Edwards og er den første spinoff-filmen i Star Wars universet. Filmen omhandler en gruppe opprørere som har fått snusen i at Imperiet har laget et supervåpen. De drar så ut for å finne plantegningene til dette våpenet. Anmeldelsen inneholder spoilers.
Anmeldelsen fortsetter under annonsen.
Jeg liker ikke filmen like godt som de andre. Synes den dog var helt OK. Filmen gikk igjennom mye trøbbel under produksjonen. Store deler av filmen måtte filmes på nytt. I tillegg ble det fjernet noen scener, og det ble lagt til noen scener. Det kom i tillegg enda en manusforfatter inn i bildet sent i produksjonen. Dette synes veldig. Det virker som om første halvdelen av filmen er en annen film enn den andre halvdelen.
Første halvdelen av filmen er veldig rotete. Vi blir slengt fra planet til planet for å bli introdusert til forskjellige karakterer. Vi blir aldri på disse planetene lenge, så det blir slitsomt etter hvert. Dette gjelder de første 20 minuttene. Resten av første halvdelen blir brukt på å introdusere oppdraget. Jeg skulle heller ønske at dette ble brukt på karakterutvikling.
Skuespillerne er gode i rollene sine. Rollefigurene derimot, er det ikke mye å skryte av. Den eneste personen vi får noe som helst bakgrunn fra, er Jyn Erso (Felicity Jones). Rollefiguren er dog ikke supert utformet. Vi får se henne som barn da faren hennes ble bortført av imperiet, men vi får vite svært lite om hvordan hun ble den personen hun ble.
Vi blir fortalt at hun har blitt en kriminell, og at hun endte opp i en fangeleir. Hvordan kom hun dit? Det får vi aldri vite. Vi vet bakgrunnen hennes, men det har ingenting å si ettersom hun har blitt en helt annerledes person. Hun kunne like godt vært en helt annen person. Vi blir forklart litt mer senere i filmen, men vi får aldri se noe av det.
Resten av rollefigurene er enda mindre interessante enn Jyn. Vennskapet mellom Baze (Jiang Wen) og Chirrut (Donnie Yen) vet vi ingenting om. Vi vet at de er venner på grunn av kraften. Vi vet ikke hvordan de møttes eller noen ting annet. Skuespillerne er heldigvis gode, så karakterene blir underholdende å se på. Godt skuespill redder faktisk filmen litt for meg. Dette gjelder ofte filmer på generell basis.
Utseende på filmen liker jeg godt. CG-effektene ser realistiske ut. Det er også mange kule visuelle triks. Dødsstjernen lager for eksempel en solformørkelse. Det er to CG-effekter som ikke ser like gode ut som de andre. Disse er på Tarkin (Guy Henry) og Leia (Ingvild Deila). Dette er veldig imponerende CGI, men dessverre ser man tydelig at det er noe som ikke stemmer med ansiktene deres.
Jeg liker dog stemningen filmen har. Du får virkelig en følelse av hvordan det er å leve i imperiet. Kameraet er ofte på bakkenivå som gir oss som seer en god ide om hvor store de faktisk er. Vi bruker også en god stund i en by som er tatt over av imperiet. Dette gir oss også en idé om hvordan det er å leve i imperiet.
Plottet er som nevnt litt rotete. Det er mange personer vi skal introduseres til på ganske så kort tid. Når Jyn endelig kommer til opprørerne, blir det bare snakking. Vi blir fortalt en god del ting som kunne tatt halvparten så kort tid.
Andre halvdelen av filmen er så godt som perfekt. All action er gjort godt, og jeg må ærlig innrømme at dette er noe av det beste Star Wars har å tilby.
Jeg synes ikke filmen trengte å drepe alle karakterene. Jeg synes godt noen av de kunne kommet seg unna, og kommet med en unnskyldning om hvorfor de ikke er med i den originale trilogien. Det virker som om alle ble drept bare på grunnlag av at de ikke var med i den originale trilogien.
Filmen fikser faktisk et problem med den originale Star Wars filmen. Dette problemet er at det er rimelig latterlig at imperiet lager et supervåpen med et 2x2 meter hull som leder til reaktroen. Det virker som noe imperiet burde tettet igjen. Jeg likte godt at filmen fikser dette ved at våpenet ble sabotert.
Jeg synes det var kult at Darth Vader (James Earl Jones) var med I filmen. Selv om han bare er med i to scener, er han fortsatt like kul som før. Krennic (Ben Mendelsohn) er hovedfienden i filmen. Han er en artig overdreven «bad-guy».
Musikken er komponert av Michael Giacchino. Jeg synes filmmusikken er stødig utført. Den er ikke på samme nivå som John Williams, men passer fremdeles godt til filmen.
Alt i alt er dette en OK film. Med tanke på at filmen er basert på et par setninger fra åpningsteksten i den originale Star Wars filmen, er det utrolig hvor mye filmskaperne har fått ut av materialet. Skuespillerne er veldig gode, men karakterene er ganske så kjedelige. Filmen har bra action. Den har også god blanding av CG og praktiske effekter. Den første halvdelen oppfatter jeg som rotete og kjedelig, og den andre halvdelen var virkelig fantastisk. Jeg er glad jeg så filmen. Nettopp på grunn av den andre halvdelen, for den er absolutt verdt det.
Terningkast: 4-