Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Rashomon - Demonenes port (Rashômon), japansk film fra 1950

Kriminal, Drama, Mysterie, Thriller Spilletid: 88 minutter

Magisk sprikende og spesiell film på sitt beste

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 01.11.2019]

En prest går i fjellet og finner en voldtatt kvinne. Han skynder seg ned og varsler politiet. En annen mann kan fortelle at han også fant ektemannen hennes død like før. Vi ser hva som skjedde ut fra fire forskjellige vinkler. De forteller så vidt forskjellige versjoner av det som skjedde at man ikke vet helt hva man skal tro. Det viser seg snart at ingen av de fire vitnene ser ut til å være forenelig med sannheten...

Annonse:

Filmen begynner en dyster dag med regnet som pisker mot et gammel falleferdig rønne av et japansk hus. I ly under det slitte taket på bygningen sitter to karer å skuer tomt ut på regnet. Den ene av dem grynter litt før han åpner munnen og sier at han ikke kan forstår det. Like etter kommer en mann løpende mot dem. Han må kave seg gjennom store dammer og søle for å nå frem til dem. Han kommer seg under tak og vrir av vannet av luen sin, før han tørker seg med den i fjeset. Den gryntende mannen fortsetter med å si at han ikke kan forstå det. Den våte mannen spør ham hva det er han ikke forstår. Han forteller at han aldri har hørt noe så merkelig i hele sitt liv. Den våte karen sier de er heldig som har en klok prest sammen med dem. Den unge mannen forteller at en mann har blitt myrdet. Den våte mannen forteller at her ved Rashomonporten er det flere lik som ingen vil vite av. Det sier den unge seg enig i. Han snakker videre om at det er den ene katastrofen etter den andre. Og som ikke det var nok, så herjer banditter hver kveld. Han har sett menn dø som fluer og bli drept som dyr. Men han har aldri hørt om noe så forferdelig som dette som de ikke kan forstå. Hn fortsetter å fortelle at man ikke kan stole på menneskers godhet lenger. Den våte mannen sier at han ikke gidder å høre mer på tåkepreik. Men den eldre mannen vil endelig prate om det han ikke skjønner og forteller historien for oss.

Igjen begynner regissør, Akira Kurosawas, film på en måte som fanger interessen din fra første stund. Han er god på det å skulle dvele ved litt spesielle måter å angripe filmen på. Jeg digger hvordan filmen starter og hvordan den griper an historien som fortelles. Man blir jo mildt sagt litt fascinert av å få dette materie presentert fra flere vinkler og med detaljer som ikke er forenelig med hverandre. Det er det som virkelig gjør denne filmen så kul å se. At man får noe som er presentert på en måte som det lukter litt usannheter av. Man underholdes bra av de mange røverhistoriene man får presentert her. Man lurer på hva man kan stole på og ikke. Du får man mange inntrykk. Det er stilig å få se hva som skjedde på så forskjellig vis. Vi vet jo at hjernen ofte spiller oss puss når vi skal huske noe som har skjedd, men man begynner å lure på hvorfor personene her husker så totalt forskjellige ting.

Sjelden har jeg sett et mer underholdende og spennende utgangspunkt for en film. Og måten manuset er satt sammen på her er nærmest episk. Her viser Kurosawa seg virkelig som en mester av de få når det gjelder å skape perfekt film. Jeg har rett og slett ikke noe å utsette på denne filmen som føles så unik at man rett og slett ikke har sett så mye maken. Det er noe over hvordan filmen er skrudd sammen på. Nesten hver eneste scene får man frysninger på ryggen av å se. Det er rett og slett mesterlig laget hele veien. Filmen glinser det virkelig av og den er skutt perfekt og fremtoner seg som en film som virkelig kler den sort hvite filmrullen den er fanget på. Det er et supert driv over filmen. Man kjeder seg ikke et sekund og bare suger inn detaljer. Kvaliteten på filmen er svært høy. Musikken passer som hånd i hanske inn til denne utsøkte filmen. Manuset er svært fiffig lagt opp.

Det er vanskelig å skulle si hvilken film dette ligner på, men man får litt av fealingen man fikk av den norske filmen ‘De dødes tjern’, bare i en mye mer klassisk og østligpreget fremtoning. Det er kanskje den mystiske musikken og alle de sorte skyggene, i tillegg til at man forsøker å finne sannheten om hva som forgår her på samme måten som i ‘De dødes tjern’. Men bortsett fra de likhetene så er denne filmen i en helt annen liga på flere måter. Det visuelle er som sagt briljant utført og manuset er også en del hakk bedre enn det Andre Bjerke kunne stille opp med, selv om han også hadde en fascinerende historie å komme med. Her er også filmen gjort om et litt til tider actionpreget kriminaldrama.

Jeg må si at jeg blir mer og mer begeistret for hvordan Akira Kurosawa lager film på. Jeg har til nå bare sett fire av hans filmer og jeg blir bare mer og mer solgt film for film. Man har jo hørt gjetord om denne regissøren og at han skal virkelig være en av de største og aller fremste regissørene verden har avlet. Jeg må si for min egen del at jeg ser virkelig hans storhet i det jeg har sett til nå. Store filmskapere har ofte noen filmer som er skikkelig gode, men her føler jeg at også de ikke fult så anerkjente filmene hans også holder et meget høyt nivå. Det er noe med måten han presenterer bilder på. Denne filmen er litt forstyrrende i hvordan den utvikler seg over i det mørke. Man blir nesten litt småskremt over noen av scenene når ting står på som verst. Det blir en litt spirtuell småguffen stemning over det hele. Nesten som om det hele bare var en drøm.

Konklusjon
Med denne filmen viser Kurosawa at man med enkle midler kan lage nærmest forførerisk film. Det er virkelig bejuble den kreativiteten som man her føler er til stede under denne produksjonen. Fotoet er virkelig nydelig gjort her. Ikke et eneste bilde når ut til deg hvor ikke perfeksjonen er gitt til fingerspissene. Historien og komposisjonen kan for noen virke litt rar, men dette er gjort med en slik hengiven kunstnerisk ånd som gjør at man kjøper alt likevel. Jeg synes at den flotte bruken av mørke i filmen er særdeles vakkert gjort og man føler det jekker opp filmen enda noen hakk som sorthvitt film. Det er kult å se at en film som er såpass mesterlig laget har en grøt av en handling og klarer å få dette til å passe så utrolig godt sammen og samtidig skulle engasjere deg like mye hele veien. Det er kanskje ikke så mye med selve manuset, men hvordan dette er presentert gjør dette magisk. Filmen er på mange måter ganske så eksperimentell for sin tid. Jeg liker godt det at alle Kurosawas filmer er så forskjellige og at han viser at han mestrer et ganske bredt spekter. Jeg elsker denne filmen. Rashamon er som 1950-tallets svar på Pulp Fiction.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Rødskjegg - Legen med det store hjertet
- Sanjuro - Lettbeint samuraiaction med humor og tvist
- Yojimbo - Livvakten - Den lumske samuraien!
- Kurosawa - Den skjulte festning - Inspirasjonskilden for den første Star Wars-filmen
- Blodets trone - Ambisiøst Shakespearedrama med noe action fra Akira Kurosawa
- Kurosawa - De syv samuraiene - Verdens beste film! Et utrolig mesterverk!
- Ikiru - Det er aldri for sent å leve livet!
- Stray Dog - Mørke og mesterlige japanske undergrunnsskildringer

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Perfekt bruk av upålitelige fortellere

Diskusjon

Omtalespalte: Klassiker

I denne spalten trekker vi frem klassike filmer innenfor filmens verden. Det er ikke så nøye hvor gammel filmene er så lenge man tenker på dem som en klassikerfilm. Filmfront ønsker å trekke frem små og store filmklassikere fra skuffene og hyllene hjemme for å anmelde dem.
Les flere spalteomtaler: Klassiker
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(5,2 av 6 - 23 stemmer)

Kritikker i media

  • Rashomon - Demonenes port
  • RogerEbert.com
  • Commonsensemedia.org
  • Chicago Sun-Times
  • Apollo Guide
  • Boston Globe
  • Filmfront
  • Empire Magazine
  • Laramie Movie Scope
  • About.com
  • rec.arts.movies.reviews

Land:

Japan

Språk:

Japansk

Filmselskap:

Daiei Motion Picture Co. Ltd., Daiei Studios

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Maleficent: Mistress of Evil»

 

«Frankenstein's Monster's Monster, Frankenstein»

 
 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Last Christmas»

 

«Alita: Battle Angel»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.