Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Piraya (Piranha), amerikansk film fra 1978

Grøsser, Komedie Spilletid: 94 minutter Aldersgrense: 16 år

Muterte og smarte pirayaer er løs i elven...

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 29.10.2019]

Filmen starter en mørk kveld foran et gjerde der det står ingen gjennomgang. Et ungt par som går i skogen, følger ikke skiltene og går under gjerdet. De finner et basseng bak gjerdet som de finner ut at de skal nakenbade i. Men det resulterer i at vannet farges rødt da David blir bitt til døden av noe i vannet...

Vi følger Maggie McKeown som blir leid inn for å finne et savnet, ungt kjærestepar som har vært på tur. På veien får hun med seg den alkoholiserte Paul Grogan. De finner spor etter de to ungdommene ved bassenget på et forskningsanlegg i skogen. De velger da å tømme vannet i bassenget. Men det de ikke skjønner er at vannet blir da skylt ut i elven, sammen med de muterte pirajaene som levde i bassengvannet. Og som om ikke det skulle være nok så er også pirajaene utstyrt med høyere intelligens. Hater når det skjer, og da blir plutselig alle som kommer i kontakt med elven levende mål for pirajaene...

Annonse:

Her får du en film fra produsent Roger Corman, som er kjent for en rekke underholdende lavbudsjettsfilmer som har tjent bra med penger. Det hele er regissert av Joe Dante, som nok er mest kjent som regissøren bak Gremlins-filmene og ‘The Howling’. Her klarer Dante å tilføre filmen mye råskap og finesse, ut i fra noe som minner om et heller skralt utgangspunkt. Men det er jo dette som er så rått med eldre filmer, at det de ikke får i budsjett, tar de igjen i oppfinsomhet i filmskapingen, på en måte nesten ikke dagens filmer klarer å kopiere, fordi de har for mange muligheter nå for tiden, og ikke trenger å være så kreativ i måten å fortelle ting foran kamera på. Filmen har også navn på plakaten som Kevin McCarthy (Kjent fra Invasion of the Body Snatchers), skrekkfilmstjernen Barbara Steele og Belinda Balaski i små roller.

Men etter den potente begynnelsen, bygges filmen opp på nytt, i et rolig og behagelig tempo. Da viser filmen seg fra en meget mer hyggelig side, som ofte beskriver skrekkfilmens svar på stille før stormen. Filmen bruker litt tid på å komme skikkelig igang. Det blir mye snakk om trusselen i bassenget. Den snodige forskeren er også med på laget, og han blir ikke bedre av at han er blitt slått i hodet. Alt endres litt etter rundt halvtimen da de kommer seg på en flåte sammen. Det blir også en del ekstra spenning av at pirajaene er så smarte. Det gjør dem også ekstra vanskelig å få has på. Og de klarer å demontere flåter og lignende for å spise de som er på dem.

Liker mystikkstemningen og den ellers så lette og ledige stemningen i filmen. Alt dreier seg om et forskninglaboratorium, der det forskes på rare dyr. Filmen bygger opp mye atmosfære med skremmende dyr i laboratoriet og vi aner også at skumle, blodtørstige Pirayaer skjuler seg i svømmebassenget, men den virkelige skrekken begynner når Pirayaene slippes ut i elven ved et tilfeldighet. Forskeren på laboratoriet er litt av en freak og bra skremmende i fremtoningen. Elsker hvordan han fremtrer i filmen. Etter hvert får vi også forklaringen på hvorfor pirayaene er så glupske og smarte, selv om dette ikke er den mest troverdige grunnen, så gjør den jobben i filmen. Det er en god andre del rare innfall i filmen. Som at jenta smaker på noe i en lommelerke, uten å vite hva det er. Og dette er nok ment som litt humorinnslag i filmen, og disse humorinnslagene ligger å lurer under overflaten og kommer til overflaten i ny og ne.

Dette oser lavbudsjett, men er ganske okei laget. Manuset kunne vært bedre gjennomført, og historien i filmen er nærmest en vits, men likevel har filmen helt klart sin helt egen sjarme i alll sin enkelhet. Liker kameraarbeidet i filmen som er variert og kult til å være en del av en b-preget skrekkfilm. Det er alt fra ristende kamera som følger løpende folk i skogen, til fastmonterte kameraer, oversiktsfoto og til kule kameravinkler som er med på å fortelle historien på passende vis. Klippingen er også meget stilig gjennomført i filmen. Det hele er også litt makabert til tider med kule praktiske effekter. Scenene der Pirayaer angriper er enkelt men effektivt skildret.

Dette minner litt om The Blob til tider. Ikke så mye i selve filmuttrykket, men heller i hvordan handlingen er bygget opp, hvordan faren truer samfunnet og kreativiteten i de enkle midlene som er brukt for å skape effektene. Men dette er en del mer groteskt enn The Blob fra 1958, og ikke fullt så brutalt som The Blob fra 1988. Men dette er en film laget for ungdom og voksne, det merker du på flere punkter i tillegg til en del blod og Parayer som spiser av kjøttet på beina til noen par bare bryster i løpet av filmen. Men selv om dette minner mest om The Blob, så er det også heftige sammenligninger med Haisommer på flere vis, og det virker som om filmen prøver å kopiere litt av inntrykket og konseptet til Spielbergproduksjonen, bare at haien er byttet ut med Pirayaer.

Konklusjon
Dette er tidvis ganske så kult, men filmen mangler litt intensitet. Det er store områder i filmen der filmen ikke har så mye fremdrift og det ikke skjer så mye å skrive hjem om i handlingen heller. Men filmen er laget på lavt budsjett og viser litt av hva Joe Dante har å by på som regissør. Det fordi filmen er godt regissert ut i fra det sparsomme og så teite manuset. Dante viser at han mestrer skrekksjangeren godt med mange svært effektive scener som gjør seg bra på film og løfter inntrykket av filmen opp et par hakk. Men til tross for at filmen har seg i sin hule hånd til tider, så er ikke dette like gjennomført hele veien. Synes blant annet at filmmusikken er alt for spinkelt komponert og det tar bort noe av den skrekkfilmfølelsen som kunne gjort filmen mer intens. Mot slutten får du også en del kul action som er med på å hjelpe litt på inntrykket.

Terningkast: 3+




Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Piranha 2 - Blodig gøyalt!

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Gremlins 2: The New Batch - Mer tegneserieaktig enn sin forgjenger
- Innerspace - Imponerende effekter for sin tid i en greit underholdende film
- Gremlins - Gremlins har stor sjarm og underholdning
- Twilight Zone: The Movie - 1960-tallets svar på X-Files i filmversjon...
- The Howling - Delvis effektiv Varulv-klassiker

Diskusjon

Omtalespalte: Skrekkfilm

I denne spalten trekker vi frem enkeltfilmer innenfor skrekkfilmens verden. Om det er en større kjent grøsser eller en mindre profilert slasher er ikke poenget, mer at filmen skiller seg ut som skrekkfilm, er verdt å fremheve av skrekkfilmer eller rett og slett bare engasjerer på et eller flere nivåer.

Skrekkfilmsjangeren dekker mange undergenre, men hvor fellestrekkene selvsagt ligger i spenningen, det skremmende, i grøsset, deres evner til å frembringe dette i oss. Om dette videre er en typisk slasher, eller mer i retning psykologisk thriller kan begge deler oppfattes som en variant av skrekkfilmen. Skrekkfilmspalten kan inneholde dybdeanalyser så vil det kunne være sjanse for at ting "røpes" mer enn i vanlige kinoanmeldelser.
Les flere spalteomtaler: Skrekkfilm
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,6 av 6 - 21 stemmer)

Kritikker i media

  • Piraya
  • skrekkfilm.com
  • blu-ray.com
  • Adventuresinpoortaste.com
  • Horrorfanzine.com
  • Cinerama
  • Filmnytdvd.dk
  • Sørensen Exploitation Cinema
  • Commonsensemedia.org

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

New World Pictures

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Frankenstein's Monster's Monster, Frankenstein»

 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 
 

«Dolemite Is My Name»

 

«Last Christmas»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.