Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Instant Family, amerikansk film fra 2018

Komedie, Drama Spilletid: 118 minutter

Pet og Ellie adopterer tre barn og ønsker å bli en ‘familie’

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 10.08.2019]

Over en halv million barn er for tiden i fosterhjem i USA. Pete og Ellie tenker på å stifte familie, men bestemmer seg for at de vil prøve adoptere barn istedet for å lage dem selv. Det resulterer at de adopterer tre søsken, ved navn Lizzy, Juan og Lita. Det blir en del problemer med å tilpasse seg den nye situasjonen, både for adoptivforeldrene og barna selv. Og det er flere skjær i sjøen fordi etter en stund slipper deres biologiske mor ut av fengsel, og forsøker å få tilbake samværsretten til barna sine. Hele veien streber både barn og foreldre med idealet om å en gang kunne bli en ‘ekte’ og lykkelig familie...

Annonse:

Filmen er inspirert av en sann historie, men er ikke spesielt troverdig og litt for ‘gjønet til’. Tematikken og innholdet er lett å like og filmen forsøker å skape følelsesmessige øyeblikk. Vi får blant annet presentert en scene der Mark Wahlberg ser på barn de kan adoptere og vi får se ansiktet hans imens han leser de triste historiene til de håpefulle barna som ønsker seg et nytt hjem. Likevel er filmen litt vanskelig å involverer seg i til tider, fordi tematikken er god, men filmen er litt for opptatt av å underholde, på en måte som faktisk trekker oss bort fra selve kjerneinnholdet, men heldigvis treffer filmen bedre etterhvert.

Filmen forsøker dog å være en feelgoodkomedie om adopsjon. Det gjør at filmen føles alt for overfladisk i starten. Humoren er litt upassende til tider, og hadde sett for meg noe varmere humor i filmen enn det jeg fikk. Ser at dette er forsøk på en feelgood-film, men da kunne man også valgt snillere poenger. Men dette er dog forsøk på en inkluderende komedie med både homofile par og enslige mødre som vil adoptere fosterbarn. Jeg skjønner dog at filmen viser oss samtidig at det ikke er enkelt å være hverken foreldre eller fosterbarn i denne prosessen det er å bli en familie.

De som styrer foreldrekurset er to motpoler der den ene er konstant negativ til alt som skjer og den andre er mer positiv. Jeg likte dog ikke helt den negative damen, fordi hun er for krampaktig for å pumpe ut humor. Og også når rollefigurer har det vanskelig, så surfer filmen det bort med et dårlig humorpoeng, som gjør at man aldri blir helt engasjert i det som skjer. Men så skjer det heldigvis noe positivt med filmen rundt halvveis.

Filmen er heldigvis ikke like uinspirerende hele veien. Filmskaperne viser at de har mer å komme med og at filmen ikke er dårlig satt sammen som du først tror. Det positive med filmen er at den har en del hjertevarme og fine sekvenser mellom slagene. Og filmen kommer også mer til sin rett når man kommer mer under huden på familien. Den andre delen av filmen er også langt bedre og mer morsom enn første del der filmen begynner svært slett og lite inspirerende. Denne snu operasjonen gjør denne filmen virkelig verdt å se.

Regissør Sean Anders har ikke mange suksessfulle filmer under beltet og denne filmen er blant hans bedre filmer av de han har skapt. Han har laget en god del simple komedier som ‘Horrible Bosses 2’, “Daddy's Home” og “Daddy's Home 2”. Anders ser ut til å like Mark Wahlberg og Wahlberg har nærmest patent på slike simple komedier. Han spiller også veldig oppskriftsmessig i filmen, og det samme kan sies om Rose Byrne. De overbeviser ikke i starten, men tar noen sjumilsteg mot slutten av filmen, da man aksepterer skuespillerne mer og mer, på samme måten som barna aksepterer sine adopsjonsforeldre og gir dem mer tillit. Med andre ord er dette en tillitsoppbygning mellom foreldrene og oss seere med dem.

Konklusjon
Nå har jeg vært litt negativ til det filmen gav meg, men filmen er greit severdig, bare ikke i nærheten av et mesterverk. Isolerte sett var noen av morsomhetene morsom nok, men jeg likte bare ikke blandingen av et alvorlig tema og underholdning på denne måten. Det hele føltes også litt for energisk og stressende i formidlingen i første halvdel.

Men om du liker litt intense feelgood-filmer er dette kanskje filmen for deg. Som sagt er filmen en litt todelt opplevelse. Der første del føles litt malplassert og neste halvdel reparerer det inntrykket og leverer en langt bedre opptreden. Det gjør at det er litt vanskelig å rulle terning på filmen som ligger lit tå slurer mellom en sterk treer og en svak firer på terningen. Men den sterke avsluttingen gjør at jeg endret litt mening underveis og gir filmen en firer.

Terningkast: 4-




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Daddy's Home - Konkurransen om å vinne familien
- Horrible Bosses 2 - Ikke helt horribel, men...

Diskusjon

Omtalespalte: DVD / Blu-Ray

DVD / Blu-Ray
Les flere spalteomtaler: DVD / Blu-Ray
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,8 av 6 - 28 stemmer)

Kritikker i media

  • Barnevakten.no
  • Heyuguys.com
  • Moviezine.se
  • Times (UK)
  • Thefilmfrenzy.com
  • Filmfrosk (Youtube)
  • Fedrelandsvennen
  • B.T. (Danmark)
  • Empire
  • Total Film
  • Irishtimes.com
  • Observer (UK)
  • Daily Telegraph (UK)
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Politiken (Danmark)
  • Soundvenue.com
  • Aftonbladet
  • Filmeye.se
  • Filmtopp.se
  • Dagbladet

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.