Anmeldelse av Stranger Things - Sesong 3, amerikansk tv-serie fra 2019

Stranger Things 3 er skapt av Matt og Ross Duffer sammen med Shawn Levy og er en oppfølger som finner sted sommeren 1985. I denne sesongen blomstrer kjærligheten i Hawkins. Spesielt mellom Mike (Finn Wolfhard) og El (Millie Bobby Brown). I tillegg til kjærlighet, er det også mystiske hendelser rundt monstre fra the Upside Down. Anmeldelsen er uten spoilers.

Anmeldelsen fortsetter under annonsen.

De første episodene i sesongen fokuserer veldig på rollfigurene. Jeg har hørt mange si at plotet ikke starter ordentlig før episode 4. Og det argumentet skjønner jeg, men for min del synes jeg at karakterene er så fantastiske at det ikke gjør noe. Som jeg har nevnt i mine forrige anmeldelser, ser jeg ikke på serien på grunn av monsteret. Jeg ser for å tilbringe tid med karakterer som jeg bryr meg om. Plottet er der fra starten, men det er kanskje ikke like tilstede som resten. Dette blir også litt smak og behag. Det blir fokusert en del på forhold mellom karakterer, noe som kan få serien til å virke treg. For min del gikk det likevel fint.

Det jeg likte mest med sesongen, er Mike og El. Det er veldig fint å se dem sammen igjen etter det lange oppholdet i sesong 2. Kjærligheten mellom dem hadde ikke fungert halvparten så bra, hadde det ikke vært for skuespillerne. Finn Wolfhard og Millie Bobby Brown beviser nok en gang at de er noen av de beste unge skuespillerne i dag. De gjør en bedre jobb enn mange voksne skuespillere jeg har sett tidligere.

Alle andre skuespillerne gjør også en fantastisk jobb. De aller fleste skuespillerne leverer mye verdige opptredener. Spesielt Millie Bobby Brown og Dacre Montgomery, som spiller Billy. David Harbour gjør nok en gang en god jobb som Jim Hopper, selv om han i denne sesongen, er mer grinete enn vanlig. Grunnen er at Mike og El tilbringer så mye tid sammen. Joyce (Winona Ryder) er heldigvis der for å roe Hopper ned. Resten av tenåringene, det vil si barna fra de andre sesongene, er like underholdende som vanlig.

Kjærlighetshistorien mellom Max (Sadie Sink) og Lucas (Caleb McLaughlin) fungerer, selv om den ikke alltid er helt til stede for karakterene. Max er også en bedre karakter i denne sesongen enn i den forrige. El og Max blir også venner i løpet av sesongen. Dette er veldig underholdene. Will (Noah Schnapp) spilte en stor del av forrige sesong. Her får han et lite avbrekk. Skuespilleren gjør fremdeles en god jobb. Han har fremdeles en interessant historie i sesongen. Dette kommer jeg tilbake til i spoiler-anmeldelsen.

Dustin (Gaten Matarazzo) bruker mye tid sammen med Steve (Joe Keery) og hans kollega Robin (Maya Hawke). Robin er en ny karakter og hun passer godt inn med de andre. Hun har også en interessant plottlinje som jeg også kommer tilbake til i spoiler-anmeldelsen. Denne sesongen har omtrent den samme strukturen som den første sesongen. Det vil si at karakterene er delt inn i grupper mesteparten av serien, og sakte men sikkert samles alle for å kombinere det de vet om problemet. Dette skjer litt før i denne sesongen enn den første. Billy får litt mer gjøre denne sesongen enn forrige. Dette gir også rom for litt mer karakterbygging enn forrige sesong.

Noe av plotet er definitivt basert på filmer fra 1980-tallet. Dette er ikke noe nytt, men for noen kan det virke ekstra merkelig For meg fungerte det momentet fint. Den siste episoden er nok den beste episoden. Jeg er ikke en som gråter mye under filmer og serier. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg, men denne sesongen var det uansett veldig nære på. Jeg skal ikke røpe noe, men bare husk å ha et lommetørkle i nærheten når du skal se.

Sesongen har en litt annerledes sjanger enn de forrige. Den første var preget av krim. Den andre sesongen var noe av det samme, men litt mer mysterie-aktig. I denne sesongen er det mer preg av drama, romantikk og action. Dette bryr ikke meg så mye, ettersom drama passer veldig godt til temaet: Barn blir til tenåringer. Derfor synes jeg det er greit med sjangerbyttet. Det er fint at serien eskalerer til større og mer ambisiøse sjangere så lenge det gir mening.

I sesong 3 er det et mysterium som skal løses, men vi får vite svaret mysteriumet i den første scenen. Det er litt rart, men det brydde meg ikke så mye ettersom rollefigurene og hele sesongen er så god som den er. Jeg tenkte ikke over dette før etter en god stund etter jeg så sesongen.

Denne sesongen har alt jeg kunne ønske meg fra en Stranger Things-sesong. For noen kan det hende sesongen beveger seg sakte, men for meg var karakterenes personlige historier veldig engasjerende. Budsjettet til denne sesongen har økt kraftig. Dette synes godt. Spesielt i spesialeffektene. Sesongen er morsom, romantisk, skummel, spennende og mye annet. Stranger Things er en av mine favorittserier og denne sesongen er intet unntak. 

Terningkast: 6

The Adam Project - Småkul tidsreisefilm på Netflix…

Natt på museet: Gravkammerets hemmelighet - Alle gode ting er ikke alltid tre, bare på terningen...

The Internship - En 2 timer lang reklamefilm for Google

Real Steel - Helt grei skuring for målgruppen

Natt på Museet 2 - Morsommere og med mer å følge med på

Den Rosa Panteren - Plump nyinnspilling

Natt på Museet - Museumshumor med Ben Stiller

Dusinet fullt - Karriere eller familie?

Big Fat Liar - En tenåring og en løgner kjemper et slag om sannheten...

Stranger Things - Sesong 1: Et mesterverk

Stranger Things - Sesong 1 - Feteste Netflix-serien ever!

Stranger Things - Sesong 2: Alt man kan ønske seg fra en oppfølger

Stranger Things - Sesong 2 - Følger opp suksessen!

Stranger Things - Sesong 3

Stranger Things - Sesong 3: Spoiler-anmeldelse/analyse

Stranger Things - Sesong 4: Mørkere og mer skrekk