Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av The Boogey Man (The Boogeyman), amerikansk film fra 1980

Grøsser Spilletid: 82 minutter

En film på den såkalte ‘video nasty’-listen i Storbritannia

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 08.07.2019]

Lacey, som bor sammen med sin mann, sønn og stumme bror, plages av forferdelige mareritt. En dag mottar hun et brev fra sin døende mor, som etter 20 år ønsker å se barna sine igjen en siste gang. Laceys psykiater og ektemann Jake insisterer på at hun skal besøker barndomshjemmet for å konfrontere fortidens demoner, men hvorfor er Lacey så redd?

En hendelse fra barndommen traumatiserte søskenparet, og når den lokale presten Fader Reiley forteller at en meget sterk og fysisk onde er løs, tas kampen opp mot demonen fra fortiden...

Annonse:

Filmen åpner med en kvinne som koser seg i sofaen med en mann. Utenfor vinduet sitter to barn og ser på akten. Men da kvinnen blir obs på dem, blir den ene gutten bundet fast i en seng. Senere går den unge jenta og henter en kniv på kjøkkenet og skjærer løs gutten. Etterpå tar gutten kniven og bruker den på soverommet mot de voksne. Det resulterer i at mannen blir drept. Vi får med andre ord en ganske mørk og spekulativ start på filmen som involverer drap og barn på en måte som minner ikke rent lite om det du får i den aller første Halloweenfilmen.

Filmen har fått ‘skylave’ 4,5 av 10 på IMDB, og jeg forventet meg en skrekkfilm som ikke hadde noe særlig å by på i så måte. Der tok jeg litt feil, for denne filmen har en del å komme med, selv om det fremstår ganske raskt at dette ikke er snakk om noen a-preget klassiker, men heller en labudsjettsfilm med stor kreativietet og med okei regi ut i fra forutsetnignene for filmen. Filmen er ganske kult fortalt med mange forskjellige og varierte kameravinkler og med simple men fungerende voldsscener som nok var veldig drøy kost på begynnelsen av 1980-tallet, men som i dag ikke fremstår som like hardsparkende.

Regien er ved kjente Ulli Lommel som er kjent for sitt arbeid med Rainer Werner Fassbinder og kunstneren Andy Warhol. Han har også en god del lavbudsjettsfilmer på samvittigheten, som han fortsatte å regissere til langt ut på 2000-tallet. The Boogeyman var en av filmene som figurerte i videovoldsdebatten i flere land tidlig på 1980-tallet. Blant annet ble den oppført på den såkalte ‘video nasty’-listen i Storbritannia. Liker også veldig godt filmens musikk som er skkikelig fet syntmusikk alla det John Carpenter ofte disker opp med. Musikken er meget stemningsfull også og gjør filmen mye kulere enn den kunne ha blitt. Nattscenene er også ganske kule i filmen. De er skapt med et viss blåskjær i lyset.

Filmen har flere marerittscener der jenta i front gjenopplever drapet fra barndommen. Dette minner en del om rammehistorien i Halloween, men uten den store ‘synlige’ drapsmannen. Filmen har litt slasherpreg over seg. Etterhvert får vi se at Boogeyman kommer mer til sin rett. Det vil si en usynlig drapsmann som skaper mye kvalme. Særlig etter at han slipper løs gjennom et knust speil. Skuespillet er ikke allverdens i filmen, men filmen har med kultfilmstjernen John Carradine i en profilert rolle i filmen som sitt store triumfkort.

Men selv om filmen begynner svært lovende, er ikke midtdelen like bra. Der går ting mye mer saktegående og filmen er ikke fult så spennende som den kunne ha blitt. Filmen bærer også preg av en handling og en historie som ikke føles som den mest gjennomarbeidede. Det hele fungerer mer som drapsscener satt etterhverandre med litt fyll mellom slagene. Mot slutten får vi det store oppgjøret, selv om effektene og det som hører med er litt mer alternativ i den delen. Jeg likte dog hva filmen gav meg, selv om dette ikke var den mest stødige skrekkfilmen.

Konklusjon
Dette er en typisk eldre lavbudsjettsskrekkfilm som følger resepten til punkt å prikke. Det blir mye blod, slashing, drap og lignende. Likevel har filmen en god del å gå på reint gjennomføringsmessig, men filmen var langt bedre enn det jeg først hadde fryktet. Likte store deler av det filmen gir meg av skrekkfilmunderholdning, men dette henger ikke like godt sammen i lengden og blir litt dratt i alle retninger med en liten rød tråd. Det hele føles litt smårotete og ikke like intenst som det kunne blitt med et bedre regi og et mer helhetlig manus. Jeg ruller likevel en treer på terningen for en film som tidvis gav meg det jeg ville ha. Filmen har dog en del kule scener som gjør filmen verdt å se for, så får det heller være at filmen ikke traff blink hele veien. Men jeg synes Lommel innfridde greit i den første filmen jeg ser av ham.




Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Boogeyman 2 - Pasienter møter sin verste frykt...
- Boogeyman - Monsteret i skapet som kommer når du skal sove...

Diskusjon

Omtalespalte: Slasher

Her finner du omtaler av slsherfilmer.
Les flere spalteomtaler: Slasher
Underspalter:
- Skrekkfilm - Les flere.
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(2,7 av 6 - 17 stemmer)

Kritikker i media

  • The Boogey Man
  • Filmnytdvd.dk
  • Cinerama
  • Adventuresinpoortaste.com
  • skrekkfilm.com
  • efilmcritic.com
  • EmanuelLevy.Com
  • Hollywood.com
  • Trauma-magazine.com

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.