Anmeldelse av Accepted, amerikansk film fra 2006

Vi møter Bartleby Gaines. Han er skolelei og har gjort det dårlig på skolen. Faktisk så dårlig at han ikke kommer inn på noe college. Det gjør at foreldrene hans blir litt fra seg av bekymring for fremtiden. Svaret blir at Bartleby, finner opp sitt eget falske universitet for å lure foreldrene sine. Han lager et brev som han sender til seg selv der det står at han får plass på South Harmond Institute of Technology (S.H.I.T.). Og i tillegg får han en venn til å lage en funksjonell nettsider for universitetet. Deretter må han leie et gammelt mentalhospital for å fake at det er skolen og pusse det opp slik at det ser presentabelt ut når foreldrene kommer på besøk.

Men så begynner veldig mange studenter å dukke opp som hevder de skal begynne på skolen. Det viser seg at nettsiden har akseptert alle studenter som har søkt derfra. Og da begynner de virkelige utfordringene når Bartleby skjønner at han må drive college for andre der de lærer noe. Og det blir mer og mer krevende å holde skolen i gang og å holde den falske skolefasaden...

Jeg så denne filmen først på grunn av at Jonah Hill var med i den. Jeg la min elsk på ham etter filmer som SuperBad, Moneyball og The Wolf of Wall Street. Han har vist at han både er en god skuespiller og en som leverer komikk med god timing. Og i denne filmen synes jeg også han er en av de beste skuespillerne og den som gir mest tilbake til filmen med sin tilstedeværelse, selv om dette på ingen måte er noe i nærheten av Oscarmateriale på noe plan. Hovedrollen spilles dog av Justin Long, og han leverer en okei innsats og får filmen til å fungere.

Filmen har et artig konsept og bruker konseptet til det fulle. Det er moro å se hvor langt strikken draes for å lure foreldre og gå på ‘tullecollege’. Derimot synes jeg morsomhetene har en del mer å gå på. Situasjonskomikken sitter tidvis litt lettere til tider og det fremprovoserte litt latter fra meg, men kanskje mest fordi jeg liker å le. Noen humorpoenger er greie, men det er langt mellom de som er skikkelig gode.

Accepted føles veldig typisk for lett ungdomskomedie å være. Den er enkelt bygget opp, men gjør på en måte jobben sin. Det kunne dog vært mer humor underveis i filmen. Fordi filmen skårer desto høyere på hjertevarme enn direkte humor. Hjertevarmen tiner opp mitt indre, og det gjør at jeg omfavner filmen mer og mer utover i filmen, selv om dette aldri blir helt den vinneren jeg hadde håpet på. Liker også det gode budskapet i filmen som fokuserer på det at alle er like mye verdt, rett til å passe inn og føle seg som en del av samfunnet, uansett hvor forskjellig man er.

Regien er ved Steve Pink som gav oss Hot Tub Time Machine, og Accepted er omtrent på det nivået, kanskje bare litt bak. Reint filmatisk er også Accepted okei gjennomført, men uten å briljere stort. Men enkelte scener, kameravinkler og effekter er stødig gjennomført og skaper litt liv i filmen, men i helheten klarer ikke filmen å levere like bra hele veien. Derimot tror jeg de fleste ser denne filmen mest på grunn av komediedelen og ikke på grunn av at de skal oppleve filmkunst.

Konklusjon
Som ungdomskomedie er dette en severdig film. Den spiller sine kort trygt, uten å ta for mye sjanser eller å finne opp noe nytt krutt. Filmen skurer og går og er en okei hjertevarm komedie for en tanketom kveld. Likte en del av rollefigurene og det er mye av birollene som skaper mye av humoren og mangfoldet i annerledesheten. Dette er en godt severdig og folkelig komedie som vil underholde de fleste litt på en del plan. Om du ikke forventer deg for mye, kan det kanskje være du blir litt overrasket over det filmen gir deg. Tror nok filmen appelerer dog best til tenåringen som selv ikke er henrykt over det tilbudet den tradisjonelle skolen tilbyr dem.

[ Filmen kan i skivende stund sees på Netflix ]

Se om film er på streaming:

Hot Tub Time Machine 2 - Gutta boblebadet besøker fremtiden...

Hot Tub Time Machine - Du vil le, men det stopper med det