Anmeldelse av Stranger Things - Sesong 2, amerikansk tv-serie fra 2017

Stranger Things Sesong 2 er en orginalserie fra Netflix som er skrevet av Matt og Ross Duffer sammen med Shawn Levy. Denne sesongen har ni episoder og finner sted rundt halloween-tider i 1984, altså omtrent ett år siden forrige sesong. Anmeldelsen er uten store spoilers helt til jeg advarer om det (Noen små vil det være, men jeg synes ikke det er nok for å ødelegge opplevelsen). Det er spoilere fra første sesong i hele anmeldelsen.

Anmeldelsen fortsetter under annonsen.

Stranger Things 2 handler om at Will (Noah Schnapp) ikke føler seg så veldig bra, han får «episoder» nesten hele tiden hvor han sitter fast mellom den virkelige verdenen og The Upside Down, han er fysisk i denne verdenen, men en annen bit av han er i The Upside Down. Når han er i the Upside Down blir han konstant møtt av et monster som blir kalt for "skyggemonsteret".

Vi fikk se veldig lite av Noah Schnapp i første sesongen, men i denne sesongen har han en stor rolle. Jeg er overrasket over at han ikke har blitt nominert til én eneste pris for beste skuespiller (Før MTV 2018). Han var bare 12 år under inspillingen av sesongen, og så gir han en av de beste opptredene i sesongen. Millie Bobby Brown (Eleven) og David Harbour (Jim Hopper) har fått mange nominasjoner, som de absolutt fortjener, men jeg føler at Schnapp har blitt veldig oversett.

Vennene til Will; Mike (Finn Wolfhard), Lucas (Caleb McLaughlin) og Dustin (Gaten Matarazzo) er bekymret for Will helt til en ny jente, Max (Sadie Sink) kommer inn i bildet, ei jente som får Lucas og Dustin til å miste helt taket. «Heldigvis» hater Mike Max, så han er den eneste av vennene som virkelig tar seg av Will. Jeg likte Max i serien, Sadie Sink gjorde en god jobb skuespillermessig, men skulle kanskje ønske litt mer fra karakteren. 

Max har en stebror, Billy, spilt av Dacre Montgomery. Han er kanskje en av de beste nye karakterene i serien. Det trengtes en mennesklig antagonist, spesielt siden the Mind Flayer ikke var en så veldig god antagonist. Skyggemonsteret er et av de svakere punktene i serien. Det bryr meg ikke så mye. Som jeg nevnte i anmeldelsen min av sesong 1, ser jeg på Stranger Things på grunn av karakterene og ikke monsteret

Når det kommer til skuespillerene fra den forrige sesongen har de fleste av dem blitt bedre. De yngere skuespillerne lærer fremdeles og det vises at de har jobbet veldig hardt.

Mike har på følelsen at Eleven fremdeles er der ute et eller annet sted. Han har prøvd å få tak i henne hver dag siden hun forsvant, men hun har ikke svart. Grunnen til at hun ikke har svart er at hun har slått seg ned med Hopper. Jeg likte å se dem sammen i sesong 1 og det er ekstra trist å se hvor mye Mike sliter med dette. Eleven sliter også med dette, noe som leder til fantastiske skuespilleveringer.

Det er en Eleven-sentrert episode mot slutten av serien, som føltes ut som var en annen serie. Dette plager meg ikke så altfor mye, siden Millie Bobby Brown er en fryd å se på. Jeg kommer tilbake til dette i spoileravdelingen.

Nancy og Jonathan drar også på et par utflukter. Dette kommer jeg også tilbake til i spoileravdelingen. Jeg synes ikke noe særlig om "Love triangles". Holder det ikke at to personer er forelsket? Heldigvis får vi slutt på dette når sesongen er over.

Musikken er også nesten like bra som den første sesongen og det er mange gode sangvalg også. Måten det er filmet på er også veldig film-lignende. Det er noe av det jeg liker mest med Stranger Things.

I konklusjon elsker jeg denne sesongen. Den har fantastiske skuespillere og gode manus, men episode 7 var feilplassert, men jeg synes fremdeles ikke at den fortjener alt hatet den har fått, for den var underholdene nok og Millie Bobby Brown er en fryd å se spille som vanlig. Stranger Things er fremdeles en av mine favorittserier og episode 7 trekker ikke mye ned på det. Budskapet blir litt bakvendt på slutten, men for meg er Stranger Things om karakterene. Seriens sterke punkter har aldri vært monsteret. Det er karakterene.

SPOILERS

Eleven bruker mesteparten av sesongen på å finne ut av hvor hun kommer ifra og om moren er ilive. Hopper sa til Eleven at hun var dø, men det stemte jo ikke. Hun finner fram til moren sin, Terry Ives (Aimee Mullins), som blir passa på av søstera si, Becky (Amy Seimetz). Eleven/Jane finner ut så nesten alt hun trenger å vite om hvordan hun ble stjålet og at hun hadde en “søster”. Jeg likte Elevens plotlinje helt opp til episode 7, som jeg kommer tilbake til.

Dustin har i mellomtiden funnet en skapning i søpla som han kaller for D’Artagnan eller Dart. Dart er antegeligvis fra The Upside Down, men Dustin insisterer på å beholde ham, helt til det vises at Dart er en demogorgon. Dustin slår seg sammen med Steve for å stoppe demogorgonen. Man skulle egentlig ikke tro at disse to passa så godt sammen, men det gjorde de altså. Max og Lucas blir også med. De finner ut av at det er ikke bare en demogorgon, men flere. CG-en til demogorgonene har forbedret seg stort siden forrige sesong.

Demogorgonene er relativt små denne gangen så de kan bli enklere å slå, men i siste liten blir de kalt vekk av Will/Skyggemonsteret. Disse scenene var noen av de beste i serien, spesielt fordi Steve og Dustin funker så bra sammen. I mellomtiden har Bob funnet ut hvordan kartet til Will fungerer og Will, Bob, Joyce og Mike drar for å finne Hopper. Kort fortalt er demogorgonene koblet til skyggemonsteret via en felleshjerne, så når Hawkins Lab kommer for å brenne tunnelene kjenner Will også det “plantene” i tunellen føler. 

Episode 6 endte på en stor cliffhanger, og den eneste 
reaksjonen jeg hadde etter den var at jeg var absolutt nødt til å se videre, men episode 7 fortsetter vi ikke der. Istedet drar Eleven til sin forsvunnene “søster”. Denne episoden var helt idiotisk plassert. Folk har klaget veldig på denne episoden, men for min del synes jeg den er helt OK. Grunnen til det er Millie Bobby Brown, hun gir sitt aller beste og det er derfor jeg ikke bare hoppet over episoden da jeg så den igjen. De andre skuespillerne er ikke de beste, men ikke de verste jeg har sett heller.

Episoden føles heller ikke som Stranger Things. Den føles mer som X-men: Undertrykte folk finner en person som må trenes til å bruke kreftene sine. Jeg er ikke veldig glad i ideen om at sesongen endte med rådet Eleven fikk av Kali om å fokusere på alt du hater når hun bruker kreftene sine. Dette liker jeg godt, for det viser at alt sinne hennes kan bli brukt til noe godt. En ting jeg ville endret, er at El finner ut at hun ikke får det til, og i det øyeblikket tenker hun på de hun er glad i som hun ikke får reddet. Da får hun til å lukke portalen. Dette synes jeg hadde vært sterkere.

En scene jeg absolutt elsker i denne episoden er scenen hvor Martin Brenner (Matthew Modine) “kommer tilbake”. Det var noe veldig creepy med den scenen som jeg ikke kan forklare, men dette gir meg en følelse av at Brenner kommer tilbake i sesong 3. Episode 7 hadde også ifølge skuespillerene et helt annet crew enn de andre episodene, noe jeg føler at ikke var noen god idé. Episoden er jo også skrevet av Duffer-brødrene, men den kunne likevel vært litt bedere. Alt i alt var episoden underholdende nok for seg selv.

I episode 8 kommer endelig fortsettelsen på episode 6 og dette er en av de beste episodene i hele serien. Kort sagt var Dr. Owens dum og satte laben under lockdown, så noen måtte restarte systemet. Bob tok oppgaven, for han var den eneste som kunne B.A.S.I.C. Han lykkes i å resette, men han blir spist av en demodog fordi han stopper opp rett før han kommer til døra. 

I en av de neste scenene blir Will spørt ut for å sjekke om han fremdeles er der, noe det viser seg at han er. Jeg vil gjerne gi kreditt til Finn Wolfhard i denne scenen, som gir en helt fantastisk opptreden. De finner ut at man må lukke portalen til The Upside Down for å drepe alt skyggemonsteret er koblet til, men hvis de gjør det kommer Will også til å dø. De vet at skyggemonsteret liker det kaldt så de kommer til å brenne det ut av ham. Før de rekker å tenke lenger tilkaller Will backup, men før de rekker å angripe kommer Eleven til unnsetning. Mike blir veldig glad for å se henne igjen men så snart han finner ut at Hopper har gjemt henne hele tiden, leder det til mer fantastisk skuespill.

Eleven og Hopper drar til laben for å lukke porten, og de har en scene i bilen hvor de så godt som sier unskyld til hverandre og Hopper forteller om dattera si, noe som forklarer at han har vært litt overbeskyttende. Og så får vi et the Lord of the Rings-klimaks, der noen distraherer fienden mens en andre ødelegger fienden. Steve og Billy hadde også en kamp som var veldig voldelig og som ødela ansiktet til Steve, men Max stoppet ham og tok bilen hans.

Portalen blir omsider lukket og Skyggemonsteret blir brent ut. En måned senere har Sam Owens fått ordnet det slik at Hopper offisielt kan adoptere Eleven, som heretter blir kalt Jane Hopper. Sesongen slutter med snøballet, slik som Mike lover Eleven i slutten av forrige sesong. Og hvis du tror at hele serien slutter her, tar du feil. Kameraet snur seg sakte opp ned, og nå ser vi Skyggemonsteret over skolen. Nå får “I’ll be watching you” fra sangen “Every Breath you Take” en helt annen mening. Episode 9 er min favoritt-episode av Stranger Things så langt, for denne har det absolutt beste skuespillet.

Noe jeg stusser litt på er at Mike og Max aldri ble skikkelige venner. I hvert fall ble det ikke så tydelig, men det kan hende at det blir forklart i sesong 3. Denne, som første sesongen har mange likheter til filmer fra 80-tallet og denne tar mye inspirasjon fra Alien med alt slimet og designet på Skyggemonsteret. Den første sesongen tok en del inspirasjon fra andre greier, som Twin Peaks og E.T., noe også Sesong 2 har litt av også.

Terningkast: 6-

The Adam Project - Småkul tidsreisefilm på Netflix…

Natt på museet: Gravkammerets hemmelighet - Alle gode ting er ikke alltid tre, bare på terningen...

The Internship - En 2 timer lang reklamefilm for Google

Real Steel - Helt grei skuring for målgruppen

Natt på Museet 2 - Morsommere og med mer å følge med på

Den Rosa Panteren - Plump nyinnspilling

Natt på Museet - Museumshumor med Ben Stiller

Dusinet fullt - Karriere eller familie?

Big Fat Liar - En tenåring og en løgner kjemper et slag om sannheten...

Stranger Things - Sesong 1: Et mesterverk

Stranger Things - Sesong 1 - Feteste Netflix-serien ever!

Stranger Things - Sesong 2 - Følger opp suksessen!

Stranger Things - Sesong 3

Stranger Things - Sesong 3: Den beste sesongen så langt!

Stranger Things - Sesong 3: Spoiler-anmeldelse/analyse

Stranger Things - Sesong 4: Mørkere og mer skrekk