Nick Conklin (Michael Douglas) er en tøff politimann fra New York som lever på skyggesiden. Han får han og partneren Charlie (Andy Garcia) oppdraget om å frakte den japanske gangsteren Sato tilbake til Japan. På veien blir de utsatt for en sammensvergelse. Etterhvert finner Conklin seg ansikt til ansikt med den fryktede Yakusanligaen. Conklin ser da ingen andre utveier enn å satse alt på ett kort. Hele veien blir han presset mellom fienden og det lokale politiet...
Filmen åpner med en røff og middelaldrende Michael Douglas på motorsykkel med halvlangt hår og fet skinnjakke. Han tjener litt penger på å kappkjøre med en med heftig motorsykkel. På grunn av hodeløs kjøring vinner han. Dette gir oss en pekepinn på hvilken type vi har med å gjøre. Conklin er med andre ord en mann som er troende til hva som helst og elsker å ta sjanser om han må.
Denne gangen blir politimannen Nick Conklin sendt på oppdrag til Japan. Men siden han har liten kunnskap om det japanske samfunnet møter han på mange vanskeligheter. Hans første feil er at han leverer Sato til gangsterne i stedet for til det lokale politiet. For å rette opp i feilen innleder Nick et samarbeid med det japanske politiet. Men Nicks tøffe stil blir ikke særlig verdsatt i Japan og når han etter hvert setter hardt mot hard mot mafiaen, blir det litt av et oppgjør.
Jeg er stor fan av Michael Douglas som skuespiller, og han spiller bra i Black Rain. Derfor så jeg faktisk veldig frem til denne filmen, som jeg ikke hadde sett før. Kan også tilføye at samspillet mellom Michael Douglas og Andy Garcia er svært vellykket. Selve plottet er jo litt typisk med den beinharde politimannen som ikke bøyer av for noen og sliter med å forholde seg til regler. Men regissør Ridley Scott gjør en ganske grei innsats med denne filmen. Dette er dog litt unna hans store klassikere som ‘Alien’, ‘Blade Runner’ og ‘Gladiatoren’, men likevel er dette bra underholdende. Tittelen henspeiler også til det sorte regnet som fulgte etter at USA hadde droppet atombomben over Hiroshima.
Her får du mye kul action etter hvert. Actionen består av motorsykler, samuraisverd og annet tøft med undergrunnen som lekegrind. Jeg liker at dette foregår i Japan, og elsker den japanske kulturen som fungerer godt som krydder i filmen. Digger den litt mørke atmosfæren og estetikken i mange av scenene. Noe av det visuelle inntrykket minner tidvis litt om det du finner i Blade runner, selv om filmene ellers ikke er så like utenom den futuristiske ‘looken’. Jeg kjenner blant annet igjen estetikken med lysende reklameskilt på høye bygninger og lignende. Filmen kan også minne litt om Rising Sun med Sean Connery og Wesley Snipes, som inneholder noen av de samme problemstillingene. Slutscene er også bra actionspekkede og svært kule å oppleve.
Konklusjon
Filmen leverer en grei actionforestilling. Ridley Scott leverer i alle fall en bra underholdende film som glimter skikkelig til innimellom. Filmen kan føltes noe lag til tider, og tror filmen kunne vært mer intens om den hadde vært klippet litt ned. ‘Black Rain’ spiller også heftig på filmklisjeer og er en skikkelig folkelig publikumsfrier som lykkes langt på vei. Filmen er svært godt teknisk laget, men mangler det siste lille ekstra. Historien er alt for enkel, og med et mer raffinert manus kunne dette ha blitt løftet noen flere hakk, men i mine øyne er dette absolutt godkjent. Slutten er også litt vel tradisjonell. Det gjør at jeg ikke føler jeg kan ikke gi mer cred enn en fireren på terningen.
Paramount Pictures, Jaffe-Lansing Productions