Jakten på milliardæren Jean Paul Gettys kidnappede barnebarn vakte både oppsikt og enorm dekning i 1973. Getty var en av verdens første dollarmilliardærer og kidnapperne krevde en enorm sum for å lever unge Getty tilbake i live.
Basert på denne virkelige hendelsen, maler regissør Ridley Scott et både spennende og drivene drama som både ser bra ut og evner å koke god suppe på en egentlig enkel spikerformel.
Historien er i og for seg nemlig ikke all verdens fremmed der vi følger et mer eller mindre klassisk kidnappingsnarrativ fra start til slutt.
Med små grep evner ringrev Scott og co. likevel å dra ut både spenning og engasjement, mye takket være gode skuespillerprestasjoner, skrevne karakterer og visuelt slående bilder.
Tiden er altså 1973 og det er en fryd å se tidskoloritten og fargene etablere tid og rom. Locationbruk lagt til Roma står som en vakker setting og skildringen av datidens media, italienske paparazzier og politietterforskning fascinerer.
Det krever selvsagt derfor sin mester å gjøre en slik historie hakket mer fengende enn den på papiret er, ikke minst siden man kanskje også vet utfallet på denne kjente historien.
En annen ringrev i Christopher Plummer steppet inn og erstattet Kevin Spacey i nyinnspilte scener i høst, og Plummer gestalter rollen som denne stae, egoistiske og beinharde Getty senior med stoisk bravur!
Sammen med alltid solide Michelle Williams i hovedrollen her, Mark Wahlberg som eh…ja, en klassisk streit Wahlberg, og Charlie Plummer som den kidnappede Getty junior, blir man ganske fenget av karakterene og skuespillet.
All the money in the World er rett og slett så pent utført, drivende engasjerende og tidsmessig oppslukende, at man i hvert fall som voksen koser seg veldig med dette thrillerdramaet.
Dette er ikke bare en historie om en kidnappet rikmannssønn, men også den om grådighet på flere plan, familierelasjoner, medmenneskelighet, verdier i livet og om hvordan det kan se ut og gå på sitt verste når disse elementene krasjer.
(Foto/Copyright: SF Studios)