Anmeldelse av Stranger Things - Sesong 2, amerikansk tv-serie fra 2017

Sesongen sparkes igang i 1984 med at noen kriminelle stikker av i en stor van etter at alarmen går. De får raskt en del politibiler etter seg, men kommer unna på magisk vis når en jente i bilen kjører inn i en tunnel og kjører et ‘mind’-triks på en av politimann i en av bilene som følger dem slik at han tror at tunnelen faller sammen og stopper. Begynnelsen på serien er noe kryptisk, men de du møter der kommer serien tilbake til litt over midtveis i sesong 2.

Handlingen er meget kul i denne oppfølgeren. Med rare dyr, parallelle verdener, myndighetene som forsøker å skjule ‘hemmeligheten’, mye artig fra 1980-tallet og samt noen kule evner. Mye dreier dette seg om vår verden versus opp/ned verdenen. Gutten, Will, har evner til å besøke den andre dimensjonen som vi møtte i første sesong. Han er knyttet til opp/ned-verdenen og i denne sesongen får vi vite hvordan alt henger sammen. Vi får se hvordan Wills venner forsøker å finne ut av hva som skjer. Etterhvert får de også hjelp av sine eldre søsken og noen voksne er blir også med på laget. Alle jobber de sammen med mål om å stoppe galskapen som er kommet helt ut av kontroll...

Det blir også noen nye friske rollefigurer. Nytt av sesongen er hunken Billy Hargrove. Han drikker med begge hendene, pumper jern og røyker samtidig, er skolens ubestridte Bad Boy og alle kvinners våte drøm. Hans lillesøster er også ny på skolen. Hun heter Max og blir etterhvert venn med den nerdete vennegjengen til Mike, Will, Dustin og Lucas. Billy utfordrer posisjonen til skolens kuleste gutt, Ted Wheeler. Vi får en kul fortelling om vennskap og overgangen fra barn til ungdom.

Første sesong av ‘Stranger Things’ er noe av det kuleste jeg har sett av TV-serier på årevis. Serien traff meg rett i hjerteroten og underholdt meg til det fulle. Elsket tidskoloritten og den kule handlingen. På forhånd vil jeg si at jeg var svært skeptisk til en ny sesong av ‘Stranger Things’. Det fordi jeg synes helheten og historien var så helhetlig i første sesong at jeg ikke skjønte hvordan dette skulle videreføres i sesong 2 uten å bli mer av det samme. Men min skepsis ble heldigvis gjort til skamme gjennom sesongen.

Det passer også bra at sesongen starter med en Halloween-feiring. Vi får et kult sci-fi-univers med mye nostalgi som ligner på oppveksten min på 1990-tallet med mye referanser til populærkulturelle fenomener som jeg var veldig opphengt i. Barna henger på spillehaller, som også undertegnede elsket å gjøre. Det var stor prestisje og komme på listen i dataspill som Dig Dug og lignende. Elsket også Ghost busters da jeg var mindre, selv om jeg ikke så filmene før i voksen alder. Ellers får vi kule referanser til Terminator, Michael Myers i Halloween og Frankensteins monster.

Serien begynner veldig bra og jeg blir sugd inn i handlingen allerede etter første episode. Midtdelen roer det hele litt ned igjen, før sesongen bygger seg opp mot noen intense siste episoder. Jeg skal ikke avsløre så mye om handlingen. Sesongen åpner med bra driv og interessante elementer som pirretr nysgjerrigheten min. Første episode sparker igang med et brak og den andre episoden er også med på notene. Mystikken er der fremdeles, selv om første sesong lettet litt på sløret over hva vi kan vente oss. Sesong 2 bygger opp mot store ting. Vi skjønner at noe er i gjerdet, men ikke helt hvor denne sesongen vil ta oss. Serien går noe mer tregt rundt midtveis, men likevel liker jeg godt det jeg får.

Det er ganske mange rollefigurer å spille på i 'Stranger Things'. Det gjør at seriens univers i kombinasjon med rollefigurene føles veldig rikt. Det blir mye fokus på rollefigurene som er meget gjennomarbeidet og passe interessante. Det er kult å tilbringe tid sammen med dem og de fremstår som veldig naturlige med et bredt spekter i alder, slik at du alltid finner en å relatere deg til. Liker også at filmen spiller på barndomsminner og det å vokse opp med mer. Det gjør at jeg også knyttes til barnerollene i serien og sammenligner dem med min egen oppvekst.

Konklusjon
Dette er en super Netflix-serie som treffer en nerve i folket. Det er ikke rart denne serien har så mange dedikerte fans. Om du elsket første sesong, vil du også like oppfølgeren. Den har såpass mye nytt og spennende å by på at du også vil sitte klistret til skjermen for å se et nytt kapittel av ynglingserien din. Ja, dette er blant mine ynglingsserier. Og selv om serien ikke alltid er like intens hele veien, så elsker jeg stemningen, nostalgien med blandingen mellom alt jeg likte av ting da jeg vokste opp. I mine øyne følger denne andre sesongen mesterlig opp suksessen fra første runde. Men hvor lenge de kan holde det gående med samme kvalitet som dette vet jeg ikke, men jeg skal ikke avskrive en oppfølgersesong før jeg har sett resultatet. Likte også den mesterlige enden på visen. Jeg ruller full pupp for denne oppfølgeren som virkelig leverte varene. Dette er en som en stor godtpose for fansen av Stranger Things.

The Adam Project - Småkul tidsreisefilm på Netflix…

Natt på museet: Gravkammerets hemmelighet - Alle gode ting er ikke alltid tre, bare på terningen...

The Internship - En 2 timer lang reklamefilm for Google

Real Steel - Helt grei skuring for målgruppen

Natt på Museet 2 - Morsommere og med mer å følge med på

Den Rosa Panteren - Plump nyinnspilling

Natt på Museet - Museumshumor med Ben Stiller

Dusinet fullt - Karriere eller familie?

Big Fat Liar - En tenåring og en løgner kjemper et slag om sannheten...

Stranger Things - Sesong 1: Et mesterverk

Stranger Things - Sesong 1 - Feteste Netflix-serien ever!

Stranger Things - Sesong 2: Alt man kan ønske seg fra en oppfølger

Stranger Things - Sesong 3

Stranger Things - Sesong 3: Den beste sesongen så langt!

Stranger Things - Sesong 3: Spoiler-anmeldelse/analyse

Stranger Things - Sesong 4: Mørkere og mer skrekk