Anmeldelse av G.I. Jane, amerikansk film fra 1997

Den unge kvinnen Jordan O'Neil er løytnant i den amerikanske hæren og jobebr som radaroperatør. Hun får etterhvert sjansen til å bli en av de første kvinnene til å forsøke å bli Navy SEAL. De fleste blir silet ut igjennom de mange harde prøvelsene. O'Neil er en stayer, men møter hard motstand fra den gammeldagse instruktøren, Kommandør Master Chief John Urgayle, som kjører henne ekstra hardt bare fordi hun er kvinne. Også C.O. Salem, Florida-basens øverstkommanderende, har heller ikke troen på kvinner som Navy SEAL. Det blir et hardt opphold for O'Neil som blir målt ekstra hardt mot de tøffeste guttene. Hun må virkelig bevise at hun er verdig en plass som Navy SEAL...

Alt begynner med en høring om kvinner i marinen. Saken gjelder en kvinnelig pilot som blir grillet for en styrt av et fly. Dette hadde aldri en mann fått om han kom i en lignende situasjon. I det amerikanske senatet, gir senator Lillian DeHaven de mange skeptikerne så ørene flagrer når det gjelder å ikke ha tro på kvinners ferdigheter som soldater. Hun mener at en kvinne er like god til å trykke på avtrekkeren som menn. DeHaven spør hvor vanskelig kan det egentlig være for en kvinne å utfordre mennene?

Jeg er litt opphengt i filmer fra 1980 og 1990-tallet. Det var da jeg dannet grunnlaget for min filminteresse i tenårene på 1990-tallet. Dette er en av de filmene jeg gikk glipp av på kino, og derfor tenkte jeg å tette hullet. Filmen er regissert av mesterregissør Ridley Scott. Han har laget mye varierte klassikere som Alien, Blade Runner, Gladiatoren, American Gangster og Thelma & Louise. Ridley Scott har flere ganger laget film med sterke kvinner i hovedrollen som ‘Alien’ eller ‘Thelma & Louise’.

Denne gangen regisserer Ridley Scott Demi Moore i hovedrollen. Hun er passe tøff til å bære rollen og barberer seg til og med på hodet, men filmen henger ikke alltid helt med på notene reint underholdningsmessig. Rollefigurene John Urgayle (Viggo Mortensen) og O'Neil (Demi Moore) har en skikkelig feide seg i mellom. John Urgayle har ikke troen på kvinner i militæret og O'Neil har mye å bevise. Dette oppgjøret representerer filmens hovedkonflikt. Dessverre er ikke rollefiguren O'Neil så interessant, da har faktisk John Urgayle litt mer dybde og karakter.

Det hele begynner veldig omstendelig. Alt handler om likestilling i militæret. Selve plottet i filmen er også litt uengasjerende. Jeg hadde håpet på mer potente saker enn dette. Filmen er ikke så veldig spennende, fordi vi vet at Jordan 'L.T.' O'Neil, som er hovedpersonen kommer til å klare seg gjennom prøvene for å bli NAVY Seal. Vi skjønner alt for raskt hvor denne filmen vil hen og det er litt av problemet for filmen. Det blir også en god del klisjeer som trekker filmen ned. Det er snakk om hard militærtrening med tortur så blodet pipler frem.

Dette kunne blitt en kul film en sterk kvinne i front, istedet går filmen for mye rundt grøten og filmen klarer ikke bestemme seg om den vil være en dramafilm eller en actionfilm. I mine øyne hadde filmen vært best som en actionthriller med mer 'punch' i. I mine øyne blir alt spennende i denne filmen drept av det jeg vil kalle for alt for mye fyllmateriale. Filmen kunne med fordel vært kuttet heftig ned. Jeg skjønner at filmskaper Ridley Scott forsøker å gi oss mye tid og oppbygning med rollefiguren Jordan 'L.T.' O'Neil, men det hjelper fint lite når den manglende progresjonen og nerven kjeder meg litt. Mot midten av filmen hever den seg noe. Da får vi mer tid med O'Neil og vi ser hva hun er laget av. De siste 20 minuttene blir det et skikkelig oppdrag på O'Neil, men det var dette oppdraget burde fått mye større fokus i filmen. Der er det i alle fall mer som står på spill.

Konklusjon
Dette er i mine øyne en av Ridley Scotts dårligste filmer. Jeg fikk heldigvis litt tilbake troen på filmen litt over halvveis. Det gjør at dette reddes opp på treeren og blir en helt grei film å se. Filmen er dog noe rotete med så alt for mange temaer blandet i gryten og blir kokt sammen til en seig grøt med utgangspunkt i kvinner i militæret. Fotoet er dog ganske fint utført og er det beste med filmen. Det er manuset som sliter mest i denne filmen. Alt henger ikke helt sammen og er langt i fra så interessant som jeg håpet på forhånd. Jeg føler også jeg har sett denne problemstillingen med underdogens kamp så mange ganger fra før av, bare i litt andre nyanser. Alt i alt er dette en veldig ujevn forestilling som føles ok å se, men ikke så mye mer enn det. Heldigvis har filmen sine øyeblikk, jeg skulle bare ønske det var litt flere av dem som virkelig engasjerer.

House of Gucci - House of Gaga!

Alien: Covenant - Gjennomarbeidet og spennende Alien-comeback!

All the Money in the World - Hva penger kan gjøre med folk...

The Martian - Passe smart romeventyr med både sjarme og humor

Exodus: Gods and Kings - Moderne vri på en eldre historie

The Counselor - Tynn suppe lakkert med sukker

Prometheus - Solid sci-fi som varmer hjertet, men ikke helt Ridley Scotts beste

Robin Hood - Stødig og effektivt om tyvenes prins

Body of Lies - Ikke like solid som man forventer

American Gangster - Gnistrende gangsterdrama

Kingdom of Heaven - Direktor’s Cut hever filmen flere hakk

Matchstick Men - God underholdning

Black Hawk Down - Troverdige og hardslående krigshandlinger

Gladiatoren - Engasjerende underholdning for alle!

Thelma & Louise - Vanvittig roadtrip

Black Rain - Douglas er god som vanlig i en folkelig actionfilm

Legenden - Eventyrfilm som har sine magiske øyeblikk

Blade Runner - Gjennomført sci-fi-klassiker!

Alien - Sci-fi klassikeren er fremdeles glimrende som spenningsfilm