Anmeldelse av Intet nytt fra Vestfronten (All Quiet on the Western Front), amerikansk film fra 1930

Handlingen er lagt til år 1914. Paul Baumer og hans skolekamerater verver seg selv til dyst som soldat i den kommende krigen. I skyttergraven blir Baumer venn med veteranen Katczinsky. Krigen blir langt i fra like lett og problemfri for Baumer og kameratene. Vi får se at Baumers medsoldater dø en etter en. Paul overlever sammen med en håndfull andre soldater i troppen. For å overleve og holde medsoldetene levende, må Baumer drepe fienden. Det gjør at hans en gang så stolte idealer ruineres. Og når Baumer får perm, så ser han også hvordan krigen har innvirket på Tyskland. Baumer får virkelig erfare krigens bakside av medaljen...

Filmen åpner med at kona vasker trappen i det ektemannen snakker med postmannen om krigen. I gatene patruljerer soldatene i en storstilt parade. Folket er klar for krig, men det ser ikke ut som de vet helt hva det koster soldatene og hva de må ofre av liv for fedrelandet. Alle er glade før første verdenskrig kommer til å ryste de som er med.

Filmen er som en stemningsrapport fra første verdenskrig, sett fra de menige soldatenes synsvinkel. Vi følger syv skolekamerater fra en liten tysk som verver seg frivillig til krigen. Først får vi se soldatene gjøre seg klare til kamp. Da er moralen på topp, men når det først blir alvor og de kommer i krig, får vi snart se at de ikke var klar for volden og de sterke inntrykkene som møter dem. Vi blir med på gleder og sorger. Vi kommer under huden på rollefigurene og vi får se en del av kameratskapet til gutta. Guttene finner også på mye sprell med hverandre som å fange en full kamerat i et laken en sein kveld.

Filmen er basert på romanen til Erich M. Remarque med samme navn som filmen fra 1929. Dette er en svært solid krigsfilm som er imponerende laget for å være laget på 1930-tallet. Filmen er regissert av Lewis Milestone som står bak andre klassikere som Mytteriet på Bounty og Ocean's Eleven. Det er meget imponerende at Milestone har levert regi på filmer i over 30 år. Men det er noe helt spesielt med denne første filmversjonen av ‘All Quiet On the Western Front’. Dette er nemlig et krigsfilmmesterverk som også står sterkt den dag i dag.

Filmen har mye klassisk i seg reint estetisk sett. Alt er skutt i nydelig sort/hvitt. Fotoarbeidet har masse kult ved seg og det er god variasjon i hvordan filmen blir fortalt. Vi får noen store episke krigsscener på slagmarken der granatene regner og soldatene løper og kulene spys ut fra skyttergravene. De soldatene som når over slagmarken uten å bli skutt må inn i litt av en slåsskamp med livet som innsats med bajonetten og kniven som overlevelsesvåpen. Igjennom disse scenene får vi se hvor tøft det kan ha vært å være soldat under første verdenskrig.

Konklusjon
Filmen er godt over 80 år gammel og ‘still going strong’. Skuespillet er litt teatralsk til tider, men det henger igjen fra stumfilmens tider, da denne filmen kom ut bare tre år etter den første lydfilmen. Noe humor mellom slagene blir det også, men så kommer også alvoret av krigen, og dette er fremdeles en meget sterk krigsfilm. Det tekniske rundt filmen er meget solid. Tempoet i filmen er litt varierende, men det er ikke annet å forvente av en film som er laget så tidlig i filmhistorien. Filmen er for deg som liker klassikere særdeles underholdende og en feiende flott film. Slutten er også svært klassisk, vakker, poetisk og passende for en krigsfilm. Alt i alt er dette en stor klassiker som overrasket meg stort i positiv forstand, og filmen leverer virkelig varene og er blitt en krigsfilm som skiller seg ut i mengden.

Se om film er på streaming:

Les også anmeldelser i samme filmserie:
- All Quiet on the Western Front - Solid tysk film som er vinner av 4 Oscars!
- Intet nytt fra Vestfronten - Krigsfilm med fokus på soldatene mer enn krigsaction

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Ocean's Eleven - Ingen klassiker, men ting blir greit rodd i land