Anmeldelse av Central Intelligence, amerikansk film fra 2016

Filmen åpner med at den fyldige gutten Robbie Wherdicht står og danser i dusjen i guttegarderoben på skolen. Imens han holder på kommer noen tenåringer å plager ham. Like etter får vi se at alle samles i gymsalen. Der skal årets High School-elev kåres. Prisen går til elevrådsleder, kapteinen av Central Highs friidrettsklubb, leder av dramaklubben og avgangselven som flest tror skal lykkes. Det er Calvin Joyner som er alles favorittelev. Og imens Calvin holder vinnertalen sin blir Robbie kastet inn midt på gulvet i den stappfulle gymsalen naken. Det blir en ydmykelse du ikke unner noen å oppleve.

20 år senere jobber Calvin Joyner i en sirrumpa kontorjobb og er godt gift. Samtidig skal det være reunionsfest med skolen. Da får Calvin en rar venneforespørsel på facebook fra Robbie som nå kaller seg Bob Stone. Bob spør om de skal møtes og det gjør de. Calvin får seg en stor overraskelse da han møter Bob som har forandret kropp fra veldig fyldig til supermuskuløs og er blitt en av kuleste typene man kan støte på.

Bob er blitt en ‘bad ass’ CIA-agent. Han trenger hjelp av en mann han kan stole på. Da faller valget på hans ynglingsmedelev fra High School, Calvin Joyner. Sammen blir de litt av et usannsynlig team med Calvin som den ufrivillige hjelperen til Bob. Bob trenger hjelp av Calvin til å finne koder til kontroll av en satellitt for å redde USA fra en farlig mann.

Filmen begynner litt langsomt. Det skjer forsåvidt en del, men filmen er ikke så morsom i den delen. Innimellom er filmen er litt småmorsom, men de fleste komediepoengene er ofte litt for lite åpenbare og manuset er preget av for billige løsninger for hvordan hovedpersonene kommer seg ut av store problemer. Den siste halvtimen er det veldig mange poenger av det litt banale slaget.

Vi får både noen litt for enkle hovedrollefigurer i samsvar med noen andre som blir for slesk. Det er litt åpenbart hvem som kommer til å straffes til slutt. Det blir også litt rart hvordan hovedrollefigurene linkes sammen. Etterhvert synes jeg også at rollefigurene oppfører seg litt unaturlig, men dette er kanskje ikke en slik film. Bob er den som har kontrollen og Calvin kommer alltid i midten av alle basketak og er ofte det siste loddet på vektskålen. Dwayne Johnson (The Rock) er litt småkul, men han og komikeren Kevin Hart har ikke den beste kjemien.

Konklusjon
Men til tross for at dette er en agentkomedie som inniemellom er litt hard, er filmen utført med et godt hjerte i bunn og med passe søt moral. Men dette forsøket på en feelgoodkomedie, smeltet ikke helt meg. Regissøren Rawson Marshall Thurber har laget en del komedier fra før med ‘Dodgeball - A True Underdog Story’ som det store høydepunktet. ‘Central Intelligence’ er ikke helt den actionkomedien jeg hadde håpet på og jeg ler ikke så mye av filmen som underholdingsmessig er veldig midt på treet.

Les også anmeldelser av andre filmer med samme hovedrolleinnehavere:
- Baywatch - Sola skinner i det minste, og på fine kropper...
- San Andreas - Årets soleklare katastrofeklisjé
- Hercules - Fet action, men ingen stor Hercules
- Journey 2 - den mystiske øya - En oppdagelsesferd på Jules Vernes mystisk øy
- Doom - Hvis det puster, drep det!
- Skorpionkongen - Hjernedødt actioneventyr

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Skyscraper - Actiontrøbbel i høyden...
- We're the Millers - Dirty komedie om en fiktiv familie på narkosmugling
- Kanonball - En film med baller - Kort sagt, kanongøy tullball!

Trailer eller filmklipp: