Anmeldelse av Annie Hall, amerikansk film fra 1977

Annie Hall (Diane Keaton) og Alvy Singer (Woody Allen) møter på hverandre ved en tilfeldighet på en tennisbane. De to er åpenbart forelsket og tilnærmer hverandre på svært klønete vis. Annie og Alvy finner virkelig tonen og får et fint forhold. Men da Annie ønsker å flytte inn hos Alvy, synes han de går for fort frem. Det gjør at de begynner å date andre hver på sin kant, men Alvy begynner å lengte tilbake til Annie som var hans største kjærlighet i livet, men vil lykken smile til paret når de møtes på nytt i andre omgivelser?

Jeg har ikke sett så mye Woody Allen fra før, og tenkte å se ha en Woody Allen-dag. Startet med Annie Hall som er en utrolig vellaget film i alle ledd, men det ble med den ene filmen. Ikke fordi filmen ikke falt i smak, men fordi Allen er så intens i snakkingen sin. Det hadde rett og slett overdose om jeg skulle se flere filmer med hans replikktempo. Det kule var jo at replikkene er utrolig velformulerte gjennom hele filmen og Allen spiller også veldig godt i sin vante rolle som han omtrent har patent på.

Som film er dette virkelig top-notch. Woody Allen virker som en utrolig leken regissør som har en eventyrlig kreativ fortellerteknikk. Det er en hel del masse scener som sitter igjen etterpå. Blant annet synes jeg scenen der Annie og Alvy Singer (Woody Allen) er alene for første gang i hennes leilighet en genial scene. Den er litt vanskelig å følge med på fordi de babler i vei med hverandre og så får man i tillegg se hva de tenker. I en annen scene får vi se Annie og Alvy Singer vandre rundt i Alvys barndom, eller en annen scene der Annie ligger i sengen og sjelen hennes sitter ved siden av sengen fordi hun ikke får røyke ‘gress’. Kameraet er også plassert på kule plasser som en scene der vi hører Alvy Singer og hans bestekamerat snakke og etter minst 10 sekunder ser vi de to komme langt nede i veien. Det er også moro med en hobbyfilmanlytiker som snakker litt for høyt om en film i kinokøen. Og måten som hovedpersonen reagerer på der er episk. Særlig når han får med regissøren av filmen til å si at mannen tar feil i sin analyse.

Dette er en veldig en kreativ romantisk komedie som skiller seg bra ut i mengden. Vi får et avansert portrett av kjærligheten i både oppturer og nedturer. Det er ikke godt å si hva som vil skje mellom de to hovedpersonene som begynner en stor forelskelse, men så begynner å stange hodet i veggen av hverandres ulikheter etter å ha møtt på hverdagens problemer i forholdet. Alt fortelles heller ikke i rekkefølge. Filmen er spekket med humor, ironi og små sannheter om menneskers kjærlighetsforhold. Jeg ler en del av denne filmen særlig av Allens mitraljøseskutte poengskyting. Han treffer spikeren på hodet på mange områder, men filmen er likevel ganske sær, kunstnerisk og krevende i måten den velger å underholde oss på. Dette er så fult av poenger at mange av dem går meg langt over hodet, selv om jeg får med meg det viktigste for å skjønne filmen og å anerkjenne dens kvalitet.

Konklusjon
Annie Hall er utvilsomt en utrolig bra film. Jeg bejubler dens solide kvalitet, men som jeg har vært inne på før, så er Woody Allen en spesiell sær fyr som man enten elsker eller ikke skjønner fascinasjonen av. Personlig er ikke Woody Allen og jeg helt match. Til det er han mye smartere enn meg, og i tillegg alt for slitsom i lengden. Men som film er dette det aller beste jeg har sett av Woody Allen til nå og liker hans lekne regi og fortellerteknikk. Skuespillet er også utrolig bra. Diane Keaton stjeler virkelig showet og har en flott kjemi med Woody Allen. Det gjør at jeg ikke føler jeg kan gi annet enn en sekser på terningen, selv om jeg liker bedre en del andre filmskapere. Om du er passe filminteressert og vil prøve noe nytt, så er Allens filmer noe å prøve ut, og Annie Hall er en utsøkt og leken film helt utenom det vanlige. Som romantisk komedie lever denne filmen virkelig opp til klassikerstempelet. Etter dette skal jeg forsøke å se flere Allen-filmer.

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Wonder Wheel - Ikke akkurat Lykkehjulet...
- Café Society - Sjarmerende nostalgi-eskapisme fra Woody Allen
- Irrational Man - Klassisk tørrvittig, men likevel dvaskt fra Allen
- Magic in the Moonlight - Fornuft vs. det alternative
- Blue Jasmine - Bunnsolid drama fra Allen og Blanchett
- Midnight in Paris - Var alt bedre før i tiden?
- Vicky Cristina Barcelona - Fornøyelig Allen-film med glitrende skuespillerprestasjoner
- Cassandra's Dream - To brødre trenger penger, og får en mulighet med bismak
- Scoop - Stilig og fiffig konsept av Woody Allen
- Match Point - Tennisthriller med snert
- Melinda og Melinda - Woody Allen leker med både komedie og tragedie
- Mighty Aphrodite - Opphavet til sønnen er alt annet enn ønsket...
- Mordmysteriet på Manhattan - Har naboen drept kona?
- Radio Days - Allen med en hyllest til Radioens gyldne tid
- Hannah og hennes søstre - Familieforviklinger hos en velstående familie
- Manhattan - Mer rolig Woody Allen-klassiker om kjærlighet på Manhattan
- Love and Death - Allen-komedie om krig og kjærlighet
- Sleeper - Fremtiden med samfunnshjernevask og husholdningsroboter
- Alt du vil vite om sex (men ikke våger spørre om) - Woody Allens rare film om sex
- Bananas - Woody Allen med en lettere og mer ‘folkelig’ komedie

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Bedreviterfilmen

Trailer eller filmklipp: