Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av David Brent: Life on the Road, engelsk (britisk) film fra 2016

Komedie, Musikk

Trailere

  David Brent: Life on the Road - Trailer 17.06.2016

På rocketurne med ‘sjefen fra helvete’ fra ‘The Office’

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 11.02.2017]

Jeg var og er en stor fan av den britiske TV-serien, ‘The Office’. Derfor var jeg ganske spent når Ricky Gervais igjen begir seg inn i rollen som den flaue og irriterende David Brent. Det er riktignok gått en stund siden serien gikk sin seiersgang på TV. Skremmende at det er godt over 10 år siden serien ‘The Office’ ble tatt av luften. Serien gav seg jo også på topp, derfor lukter dette lang vei av desperasjon og melking av produktet. Men en liten spinn-off som dette er vel lov, hvis det ikke blir alt for ynkelig?

Annonse:

Netflix har ikke akkurat overbevist like mye med filmene sine som de gjør med seriene, men likevel er det alltid litt spennende å se hva de stiller opp med av filmer. Ricky Gervais er en dyktig komiker og han leverer som regel ganske sebare filmer. Jeg likte også bra Ricky Gervais sin forrige film som han lagde for Netflix (‘Special Correspondents’). Så da gjensto det bare å se om ‘David Brent: Life on the Road’ ville bli passe vellykket, en flopp eller helt okei.

Filmen åpner ganske kult med replikken ‘Hello, I’m David Brent’. Akkurat da kjenner jeg at minnene strømmer tilbake fra ‘The Office’-serien, der David Brent sitter å smiler med smultringen og hans sleske og usikre smil. Nå er David Brent ikke lenger leder i papirbransjen, men har flyttet seg over i den harde musikkbransjen som sanger og låtskriver. Og i tillegg er han han en representant for Lavichem som selger vaskeprodukter og toalettsaker. På si følger han drømmen som vokalist i bandet Foregone Conclusion. Filmen åpner med David Brents rockesang ‘Life on the Road’, som er passe fengende men med en veldig klisjemessig og svært artig tekst.

Som vanlig gjør David Brent oss veldig flau over hans sosialiseres med andre, hans vesen og væremåte. Han er alltid ute etter oppmerksomhet og sier alle de feile tingene til alle de gale tidene. Det blir også en del kontorhumor i denne filmen. David har fått seg en god kamerat på kontoret ved navn Nigel, som ler av alle de samme vitsene. Brent forteller sexistiske vitser til alle på jobben, også til kvinner. Det kan se ut som han ikke gjør noe særlig på jobben i det hele tatt. Med andre ord får vi en ‘The Office’-stemning i begynnelsen av filmen også. Til og med litt av thememusikken for TV-serien blir spilt.

David Brent skal ut på en turne med pensjonspenger for å leve rockelivet. Han betaler andre for å være med ham. Alle er kun med for pengene utenom Brent som betaler gildet og der for å realisere seg selv. Hans store mål med turnen er å få platekontrakt. I hans verden er dette noe som ikke kan gå galt og han tror han får igjen for pengene han ‘investerer’. Et kamerateam er med på slep for å lage dokumentar om hvordan det går med David Brent nå. Med andre ord får vi en del av den samme oppskriften som ‘The Office’, bare med en musikkfilmvri.

Det blir en del å le av i filmen. Det er moro med sangene som ‘Pleace don’t make fun of the Disableds’. Ellers er det mange andre svært morsomme sanger. Det er også god, flau humor med de pinlig lange monologene foran hver sang der David Brent forklarer teksten på et 'inn med teskje'-vis. Bandet lider seg igjennom dette som musikkhorer, og er der kun siden han betaler og de trenger pengene. De synes alle at han er litt for mye. Bandmedlemmene synes det hadde vært bedre om David Brent var seg selv istedet for å gjøre seg til hele tiden.

Konklusjon
Jeg koste meg glugg i hel med filmen selv om den bare tidvis gir oss noe i form av genialiteten i ‘The Office’. Filmen er både moro, trist og litt flau å følge den stakkarslige David Brent. Han er omtrent helt alene på turneen, da alle de andre omtrent avskyr ham. Det gjør at jeg synes litt synd på ham jeg også, det gjør også noen av de andre fra kontoret hans som faktisk savner ham når han er borte. Også slik føles denne filmen som metadon for BBC-serien. Vi skjønner litt hva som skal skje underveis, men likevel liker jeg filmen. Vitsene og poengene er passe artige og jeg fikk mye av det jeg forventet på forhånd, som en passe artig oppfølger til ‘The Office’. Liker også slutten på filmen som er en god avrunding på det hele. Med andre ord er dette noe du bør se om du er ‘The Office’-fan eller liker Ricky Gervais.

[ Filmen kan sees på Netflix ]




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Special Correspondents - Moro med utenriks radiofabrikanter
- The Invention of Lying - Snedig og gøyalt manus, men mangler litt driv

Trailer eller filmklipp:

Diskusjon

Omtalespalte: Streaming

Filmfront forsøker å gi deg overblikk i det enorme streaming-tilbudet. Filmfront anmelder stort og smått av det som kommer av filmer og TV-serier på streaming.
Les flere spalteomtaler: Streaming
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,8 av 6 - 28 stemmer)

Kritikker i media

  • David Brent: Life on the Road
  • Sky.com
  • FILMINK (Australia)
  • Heyuguys.com
  • Daily Telegraph
  • Times
  • Stuff.co.nz
  • Independent (UK)
  • The Australian
  • Filmfront
  • Total Film
  • Metro
  • Digitalspy.com
  • Moviezine.se
  • Radio Times
  • Contactmusic.com
  • Time Out London
  • Daily Telegraph (Australia)
  • New Zealand Herald
  • Observer (UK)
  • Flicks.co.nz
  • Empire Magazine
  • The Guardian
  • Sydsvenskan
  • RogerEbert.com

Land:

Storbritannia

Språk:

Engelsk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

«Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga»

 
 

«Perry Mason»

 

«Warrior Nun»

 

«Shadows of Forgotten Ancestors»

 

«Cold Fish»

 

«Knerten og sjøormen»

 
 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.