Anmeldelse av Dante's Peak, amerikansk film fra 1997

I den fredelige byen Dante's Peak er det ingen av innbyggerene som frykter et utbrudd fra den store vulkanen som ligger rett ved siden av. Men geologen Harry Dalton som er på besøk i den vakre byen, er sikker på at det er noe som er galt. Byrådet tilbyr ingen hjelp, og ingen vil høre på Daltons advarsler bortsett fra den kvinnelige borgemestern. Men snart de får andre ting og høre på: Lyden av eksploderende lava...

Med insperasjonskilder som St. Helen utbruddet i 1980, tar Dante's Peak katastrofefilmsjangeren i en litt mer realistisk bane. Med ros til de to hovedstjernene, spesialeffektene og fremtoningen om hvordan det ville være under et vulkanutbrudd. To måneder etter samme år kom Volcano med Tommy Lee Jones som handlet om et lavautbrudd i LA, men måtte si seg slått av Dante's Peak.

I spissen har vi Pierce Brosnan som geolog Harry Dalton. Pierce hadde hatt sukess med James Bond filmen GoldenEye to år tidligere, og samme år vendte han tilbake som 007 i Tomorrow Never Dies, som riktig nok fikk inn mer penger enn Dante's Peak, men ble den minst suksessfulle av Pierces sine egne Bond filmer. Linda Hamilton spiller Dante's Peak ordfører Rachel Wando. Linda er best kjent for mange som Sarah Connor i Terminator 1 og 2, noe som ga regissør Roger Donaldson litt tvil, men Linda klarte og overbevise at hun er det helt motsatte i denne filmen her. Charles Hallahan tar for seg rollen som Daltons sjef, Paul Dreyfus. Charles gikk desverre bort noen måneder etter Dante's Peak var ferdig. I karrieren hans kan man finne Executive Desicion og John Carpenter's The Thing.

Regissøren Roger Donaldson studerte geolog i sin ungdom, og det var det som fikk han til å si ja til Leslie Bohems manus. Dante's Peaks spesialeffekter er noe av det beste man kan finne i denne sjangeren. Med en blandig av gammeldagse metoder som modeller, miniatyrer og data, skapes en fin blanding og holder seg like godt selv etter 20 år. Jeg skjønner ikke helt hvor de effektansvarlige ikke fikk en Oscarnominasjon for sitt arbeid, men jeg antar at med effektene til Starship Troopers, Titancic og Lost World, ville det blitt stor konkuranse. James Newton Howard har mulignes ansvaret for den suverene åpningsmelodien til filmen, men det er John Frizzells musikk som virkelig fenger, både i de rolige scene og i actionscenene.

Som liten gutt husker at jeg så et bildet av Dante's Peak med Pierce og Linda på TV-sidene over filmer som skulle gå den uken, og jeg dro raskt kjensel på Pierce Brosnan, siden jeg hadde sett ham i GoldenEye. Riktignok så jeg ikke Dante's Peak før i voksen alder, men det gjorde riktignok ingenting, siden den er så vellaget og underholdende. Både Pierce og Linda er gode i rollene sine, og til med de som spiller Rachels barn er brukbare. Charles Hallahan er vel den som gjør den beste prestasjoen i filmen, spesielt i en scene hvor en av geologene gleder seg til å få en kopp kaffe, som gjør Paul ganske irritabel. Det gjør som at Dante's Peak fungerer, er det blandingen av film og virkelighet. Til tross for at filmen ikke alltid tar realismen på kornet som for eksempler at en bil kjører gjennom varm lava, er det noe fortsatt nok til å virke virkelig. Katastrofefilmsjangeren er ofte slik at effektene prioteres mer enn en god historie, men Dante's Peaks historie fungerer takket være Leslie Bohems manus og Roger Donaldsons regi. Det tar så klart litt tid at den store katastrofen inntreffer, men det hjelper likevel å bygge opp spenningen til klimakset. Jeg må gi Dante's Peak en solid femmer. Den gir deg underholdingrik spenning, fine rolleprestasjoner, god musikk og fantastiske speisaleffekter, selv om den er 20 år gammel.

En høyst uvanlig mann - Krampaktig sjarmerende

Første Oppdrag - Både gode og dårlige sider

Thirteen Days - Historisk drama om Cubakrisen

Farlig Rase - Mennesket har fått en konkurrent i økosystemet...