Vaiana er en eventyrlysten tenåring som ved hjelp av halvguden Maui seiler ut på et dristig oppdrag for å bli en ekte sjøfarer og redde folket sitt. Men, de mange øyene i Oseania skjuler mange farer, deriblant enorme monstre!
Moana, eller Vaiana som den heter på norsk, står kreditert med intet mindre enn 4 regissører, deriblant mennene bak tidligere Disney-klassikere som Den Lille havfruen, Aladdin og Prinsessen og frosken. (I følge IMDB er navneforvirringen gjort grunnet noe med navnerettigheter, samt for ikke å la Vaiana hete det samme som en avdød italiensk pornostjerne!)
Disney er på mange måter tilbake til sine røtter med historien om denne modige Vaiana som i sin ungdom altså legger ut på denne farefulle ferden til havs, alt for å bringe slekt og familie videre og redde dem fra en kommende katastrofe.
Her er kjernesunne grunnleggende verdier og moral i bunn, ganske så sjarmerende gjort, i grunn. Vaiana drives av sin søken etter egen identitet, og vil samtidig også selvsagt hjelpe øya og folket sitt med å være deres leder på best mulig vis.
Med setting langt til diverse øyer i Stillehavet, er det godt å se en såpass drivende og handlekraftig jente i hovedrollen, og dette er selvsagt nøye overveid og bevisste valg gjort av Disney for moralpolitiet og politisk korrekthet.
Og det er da absolutt godt å se at Vaiana ikke trenger en mannlig støttespiller for å ta og gjøre sine valg. Samtidig sitter man også og tenker; når er tiden inne for en mannlig helt, eller prins for den saks skyld, uten at dette blir kritisert nord og ned?
Tilbake til universet og settingen, for der trollbinder Vaianas eventyr umiddelbart som audiovisuell animasjonsfilm. Den visuelle gjengivelsen i alt fra det lokale stammesamfunnet, via øyene, havet og vannet, til Vaiana selv med sitt fantastiske hår, er så vakkert og oppslukende i seg selv at man nesten sitter og måper. Troverdighet og gjengivelseskraften er med andre ord så sterk i denne filmen at den alene er verdt å se på kino.
Tematisk og handlingsmessig er filmen hakket mer tam og daff. Det er absolutt underholdende og tidvis drivende fengende å se Vaianas reise og kamp, men man har sett mer engasjerende handling på tvers av generasjoner fra Disney før.
At mye av filmen likevel fenger såpass godt, ligger delvis i flere svært herlige sanger som virkelig får det til å svinge her og der. Det kan virke litt overflatisk og kleint, men slike sanger gjør virkelig noe i de scenene disse opptrer, og er videre noe som får oss til å huske filmen. Tenk bare på sangene fra Løvenes Konge, eller Frozen!
Vaianas sanger er på sitt beste helt oppe på dette nivået, og det hever underholdningsverdien og ikke minst engasjementet godt i en film som altså ikke er like voldsomt engasjerende all the way. Et par sentrale komiske karakterer, som eksempelvis hanen Hai Hai, er sikkert hysterisk morsom for de aller minste. De litt eldre barna og vi voksne vil derimot se at denne karakteren føles litt for overforenkla som comic relief til å være satt til dette ellers så flotte og realistiske universet.
Litt synd dette, for han føles dermed unødvendig kjip som karakter. Til sammenlikning føles humoren i fjorårets herlige Zootopia hakket kvassere og smartere, noe som gir filmen et ekstra lag underholdningskvalitet.
Men bevares! Vaiana er en fantastisk flott animasjon med handling lagt til noe herlig nytt og eksotisk annerledes miljø, og med en kjernesunnhet som det er vanskelig å si noe på. Som Disney-produkt er det også gledelig å se at Vaiana selv ikke er en syltynn hvit prinsesse, ei heller usjarmerende egoistisk selvgående som enkelte tidligere prinsesser.
Vaiana er nemlig gjengitt naturlig, sjarmerende og hardtarbeidende, men likevel aldri feilfri, noe som løfter henne som moderne animasjonskarakter. Tematisk er historien også realistisk i sin behandling og lærdom rundt motgang og utfordringer i livet, en ærlighet som kler Disney og en film som dette meget godt, all den tid disse har skjønnmalt ting litt vel mange ganger i tidligere filmer.
(Foto/Copyright: The Walt Disney Company Nordic)