Anmeldelse av Aber Bergen - Sesong 1, norsk tv-serie fra 2016

Serien omhandler et advokatkontor med to av Bergens mest ettertraktede advoktater. Vi får se dem i deres daglige virke som advokater i diverse saker. De har både opp og nedturer i retten og hverdagslivet ellers. Stjerneadvokatene Erik Aber og Elea Bergen har tenåringssønnen Jørgen sammen. Aber og Bergen har gått fra hverandre men jobber fremdeles sammen i sitt eget advokatfirma. De får nok å stri med når arbeidspresset er stort, regler skal holdes og privatlivet også skal ha sin tid av dagen. Noen av sakene er også av mer personlig engasjement og der må de også drive en del detektivarbeid for å kunne ha sjansen til å la rettferdigheten seire i retten...

Erik Aber er litt av en type. Han er litt av en regelrytter av en advokat. Han er dog noe rotete i privatlivet og er mer interessert i å feste å ligge med damer enn å pleie familien sin. I det vi entrer serien forsvarer han en venn som plutselig dør i fengselet. Dette tar Erik Aber svært tungt. Videre i serien blir det mer og mer sikkert at serien har et flott manusarbeide fra en av skaperne bak Mammon. Og selv om ‘Mammon’ var til tider en genial serie, føler jeg dette er noe helt annet og mer virkelighetsnært. Det er dog skrudd noe til, men jeg kjøper advokatkontoret som underholdningsarena.

Skuespillerne gjør en flott oppvisning. Har aldri vært så begeistret for Odd Magnus Williamson, men jeg synes han gjør en kjemperolle i denne serien. Jeg liker han også mer og mer utover i serien da han faller helt på plass som stjerneadvokaten Erik Aber. Digger også Ellen Dorrit Petersen i hennes kule, smarte og rettferdige fremtoning. Hun gjorde at jeg fikk respekt for rollefiguren til tross for at den hun kan virke som litt bitchy på kontoret. Elea Bergen er herlig frekk og den eneste som virkelig kan sette på plass den rappkjeftede Erik Aber. Ellen har også en eleganse over seg som gjør at hun passer som hånd i hanske inn i denne serien. Det skal også nevnes at de faste birollene også spiller fra. Torgny Gerhard Aanderaa som den karismatiske blinde advokaten Magnus Braseth, Line Verndal som isdronningsadvokaten Diana Drange og Lykke Kristine Moen som assisten Unn Frøynes som alle på kontoret slåss om for å gjøre alle drittjobbene rundt sakene.

Jeg synes første episode begynner bra. Det er også litt kult for en bergenser at handlingen foregår i hjembyen. Digger at vi får handling som speiler Bergen og dens politikk med By-banesaker og en ordfører som minner veldig om Trude Drevland, dog ikke i utseende. Serien er proff laget, både når det gjelder fotoarbeide, skuespill og manusmaterie. Vi får også et herlig advokat-klient-forhold. ‘Du server jeg smasher’, som Erik Aber sier det. Serien er også noe mørk i den visuelle stilen, som kler advokatbransjen.

Personlig liker jeg denne serien bedre og bedre etterhvert som jeg dukker ned i den. Liker hvordan advokatsakene snor seg i hverandre og skaper et passe troverdig bakteppe til hovedhandlingen, selv om replikkene ofte er av det mer fleipete slaget. Det er heller ikke gitt hva som kommer til å skje utover i sesongen, selv om vi får enkelte hint underveis. Advokatsakene vikles med andre ord inni hverandre og skaper en underholdende atmosfære i serien som speiler slik publikum ser for seg et advokatkontor. Advokatene er også svært kjappe i replikken og da særlig Erik Aber som skyter kule og reflekterte replikker mot oss i et imponerende tempo.

Konklusjon
Jeg må si at Aber Bergen er en veldig frisk og litt annerledes norsk TV-serie. Serien både fascinerer og underholder på sitt helt eget vis. Elsker at serien forsøker å gi oss ny underholdning som også går utover de mer tradisjonelle rammer for de mer typiske TV-seriene. ‘Aber Bergen’ er også bra laget filmatisk sett. Liker både scenografi og det mer mørke gjennomførte sløret over serien. Mot slutten begynner serien på pensle seg mer og mer inn på hovedsaken. Serien blir også mer og mer spennende utover i serien, da vi begynner å skjønne konturene av det som er i ferd med å males frem i de advokatsakene vi følger. Slutten er også ikke helt som jeg forventer, men på en god måte, og bygger fint opp mot neste sesong.

Wendyeffekten - Daffe greier om Wendy og co.

Jakten på Berlusconi - Sørgelig umorsomme greier...

Kong Curling - Friskt og sært om curlingkamerater