Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Wait Until Dark, amerikansk film fra 1967

Thriller, Drama Spilletid: 107 minutter Aldersgrense: 16 år

Medrivende og sterk psykologisk thriller

[Skrevet av: Tore André Øyås, Dato: 11.11.2016]

Susy er nylig blitt blind etter en bilulykke og er gift med Sam. En dag blir Sam på flyplassen bedt av en fremmed kvinne om å passe på en dukke hun har med seg. Kvinnen forsvinner så, men dukker plutselig noen dager senere opp død i leiligheten til Sam og Susy. Kvinnens tidligere samarbeidspartnere Mike og Carlino er småkriminelle og vil selvsagt ha tak i denne dukken som inneholder heroin…

Annonse:

Hvem har dukken?!

Når hennes nåværende langer Harry Rote også dukker opp og vil ha kloa i dukken, ja da setter de tre mennene i gang et karakterskuespill overfor blinde Susy for å finne ut hvem som har dukken, og hvor den er.

Audrey Hepbrun ble Oscar-nominert for rollen som den blinde Susy Hendrix. Hepburn spiller da også veldig overbevisende som blind, og illusjonen rundt dette funker som et skudd umiddelbart og forblir troverdig filmen igjennom.

I krysningen mellom den blinde Susy og de andre karakterene oppstår mye spenning og fiffige løsninger, og dette dramamysteriet fenger godt fra start til slutt.

I andre roller seg vi stødige Alan Arkin som spiller inntil flere roller, alle som utkledd og for å lure Susy. Problemet er bare at det hjelper ikke å kle seg om og forandre utseendet, når Susy likevel skal vise seg å kjenne ham igjen på andre ting.

Hørsel og lyder er nemlig nøkkelen for Susy til å ta inn inntrykk av alt fra knirkende sko, via bevegelser rundt i rommet, til en svært observant hørsel rundt hverdagslige lyder i hjemmet sitt. De tre herrene kan tidvis slik synes å undervurdere Susy, noe som etter hvert fører til stor dramatikk. En annen karakter som blir vesentlig er nabojente Gloria som blant annet hjelper Susy med å handle matvarer og andre ærender.

Et kammerspill for Susy

”Wait Until Dark” er et herlig kammerspill av en velskrevet historie og drama som er fascinerende og overvære. Små spenningselementer er godt til stede. I dag blir filmen ikke akkurat veldig skummel, noe som kan forklare at filmen er stemplet som ”grøsser”, men er laget i 1967.

Dens stil, tone og mysterium kan minne veldig om flere av Alfred Hitchcocks filmer, som ”Vinduet mot bakgården” eller ”Repet”, og følelsen av sterkt skuespill redder heldigvis filmen fra å bli for teatralsk, ensformig og kjedelig, til tross for klart studiopreg og lite locationbruk.

Etter hvert får de frekke mannfolka Susy til å tro at hennes mann, Sam, er involvert i drapet av kvinnen med dukken, men sakte og sikkert forstår Susy selv at det er mye som ikke stemmer her. Kampen om å holde dukken skjult og gjemt eskalerer og historien føles stadig mer innfløkt men velskrevet og medrivende.

Det er også en stor drivkraft i fortellingen hvordan mennene undervurderer og forsøker å manipulere Susy. Her ligger derfor også mye av spenningen, og i slutten gjøres et par fiffige grep hvor stemningen også kan kalles i nærheten av skrekkfilmaktig spennende.

En bruk av lys, lyd og andre elementer forsterker spenningen her, mens skuespillet som nevnt er jevnt over veldig bra, troverdig og heldigvis ikke overdrevet, noe som er en nokså vanlig og lei tendens i eldre film.

”Wait Until Dark” blir slik et sterkt og medrivende fengende mysterium hvor mye av spenningen og drivkraften gjøres i relasjonen mellom Susy og de sentrale mannskarakterene i måten lureriet utspiller seg. Vår seerposisjon er dessuten allvitende, vi vet både hva mennene gjør og planlegger, samtidig som vår empati ligger hos Susy og hvordan hun fanger opp ting, uten å kunne se hva som skjer rundt seg.

Regissør er Terence Young som står bak flere av James Bond-filmene på 60-tallet, noe som kanskje kan forklare de troverdige og velfungerende typetegningene og skildringene i også denne filmen.Med andre ord, liker du en mer typisk Hitchcock-aktig spenningsthriller, uten mye action, ja så er dette en skikkelig solid eldre godbit med legendariske Audrey Hepburn som glitrer i hovedrollen.

(Alle bilder er private skjermdump.)




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- James Bond - Operasjon Tordensky - Langt på vei en vellykket James Bond-film
- James Bond - From Russia With Love - Følger greit opp
- James Bond - Dr. No - Storstilt spionaction med glimt i øyet

Trailer eller filmklipp:

Diskusjon

Omtalespalte: Thriller

Den filmatiske ’thrilleren’ spiller på det engelske ordet ’thrill’, altså ’å gyse’ og få en ’spennende opplevelse’. Som en nær filmatisk slektning av genren skrekk/grøsser, frembringer gjerne også thrilleren derfor spenning og engstelse i oss, dog vanligvis da med mer lavmælte toner, stil og grep. Spenningen ligger gjerne i karakterene, deres utvikling og oss som seeres relasjoner og engasjement i dem, mer enn i rene filmatiske skrekkgrep og skremselstaktikk. Det normale trues og brytes ofte opp og skaper spenningen, og i tilfellet det nevnte menneskelige aspektet brukes gjerne betegnelsen ’psykologisk thriller’ som en av mange undergenre av thrilleren.
Les flere spalteomtaler: Thriller
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,8 av 6 - 17 stemmer)

Kritikker i media

  • About.com
  • RogerEbert.com
  • slantmagazine.com
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Cinema em Cena
  • Los Angeles CityBeat
  • Aftenposten
  • Scifimoviepage.com
  • TheMovieReport.com

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Warner Bros. Pictures, Seven Arts

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.