Anmeldelse av A Bay of Blood (Reazione a catena), italiensk film fra 1971

La oss ta det hele tilbake til begynnelsen. «A Bay of Blood», eller «Reazione a Catena» som er originaltittelen, regnes nemlig som den aller første slasher-filmen, og er en av de mest toneangivende filmene i sjangeren.

Mario Bava er en av Italias største skrekkregissører, og var den store inspirasjonskilden til andre storheter, som Dario Argento, Lucio Fulci, Joe Dante og Brian DePalma. Han var med og skapte hele den italienske skrekkbølgen på 60- og 70-tallet, og regnes også som opphavet til den italienske giallo-sjangeren. Og i 1971 kickstartet han altså slashersjangeren.

Sorry babe, men jeg sa den var stor!

«A Bay of Blood» starter med mordet på en eldre grevinne, gjort på en måte slik at det hele skal se ut som selvmord. Det blir fort klart at det hele dreier seg om arv, og da først og fremst kontrollen over en attraktiv tomt ved bukten. Men liket av damen er ikke rukket å bli kaldt engang før drapsmannen selv også lider er blodig død. Det er altså flere som er ute etter arven, og både slektninger og nære venner dukker opp i kjølvannet. Til og med en gruppe ungdommer roter seg inn på området, ute etter litt fest og morro. Dermed blir de alle et mulig mål for morderen.

Gå dere gutter. Jeg henger her litt jeg.

Som vanlig leverer Bava et solid verk. Mannens filmer er alltid flotte og se på, og det er også tilfelle her. Den er kanskje ikke like stilfull som for eksempel «Blood and Black Lace», men det er tydelig at Bava bruker vel så mye tid på å få de rette scenene med, og kanskje ikke alltid så nøye med skuespillet. Stemningen forsterkes med et effektivt filmscore. «A Bay of Blood» har en interessant story, med mer enn én twist i løpet av filmens gang. Den starter som en giallo/whodunit men ender altså opp som en slasher, hvor karakterene myrdes, én etter én.

Er det noen som har en ibux?

Det er ikke vanskelig å skjønne hvor innflytelsesrik denne filmen virkelig er. 2 av mordene i filmen ble for eksempel gjenskapt, nesten scene for scene, i «Friday the 13th part 2». Filmen har også blitt re-utgitt et utall ganger, og hadde lenge en uoffisiell rekord i antall alternative titler på IMDb. Bare i USA har den hatt 7 forskjellige titler («Carnage», «Twitch of the Death Nerve», «Blood Bath», «Bay of Blood», «Ecology of Crime», «The Antecedent» og «The Last House on the Left, Part II» (sic!). Det rare er at ingen av de betyr det samme som den originale tittelen, som oversatt til norsk blir «Kjederaksjon».

Uansett tittel, «A Bay of Blood» er en milepæl i horrorfilmhistorien, og bør stå i hylla til en hver skrekkfilmelsker. Og hvorfor ikke skaffe seg Arrows flotte blu-ray-utgave? Min har 4 forskjellige covre å velge mellom, samt en del interessant ekstramateriell, hvor et intervju med Joe Dante var det jeg likte best.

[Denne omtalen ble først publisert på Attack of the Killer Kast]

Skrevet av: Kurt Morgan Skjæringrud

Se om film er på streaming:

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Danger: Diabolik - Kul 1960-tallsfilm om stortyven Diabolik
- Kill, Baby... Kill! - Stemningsspekket spøkelsesklassiker
- Knives of the Avenger - Shane i vikingtidinnpakning
- Blood And Black Lace - Stilfull og genreførende klassiker fra Bava
- Black Sabbath - Tre historier om skrekk og gru...
- The Girl Who Knew Too Much - En fryd av et Giallo-spirende thrillermysterium
- The Mask of Satan - Stilfull og uforglemmelig regidebut av Mario Bava

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- En smart slasher!
- Menneskets råe og brutale natur går i arv!

Trailer eller filmklipp: