Anmeldelse av The Flintstones, amerikansk film fra 1994

Etter en bytting av skjemaer under en prøve skifter Fred Flintstone jobb fra kranfører i Slate Company & Bronto til visepresident. Men en sleip underdirektør har skumle planer. Han har tenkt å karre seg til en stor pengesum og legge skylden på Fred.

Basert på den klassiske tegnefilmserien fra Hanna Barbera, hadde denne live action filmen et stort potensiale i 1994. Den ble en kjempehit i kassa, men kritikerne slaktet den mye på grunn av de eldre undertonene som filmen hadde. Film fikk dog litt ros for sin visuelle design og John Goodmans rolleprestasjon av Fred selv.

Den alltid godhjerta John Goodman spiller Fred Flintsone. John var uten tvil et godt valg som Fred og er et av filmens høydepunkter. Den nå pensjonerte Rick Moranis tar rollen som Freds venn, Barney Rubble. Rick har fått litt klager for at han er litt høyere enn hans tegnefilm motpart, men jeg syns likevel at Rick spilte Barney godt. Elizabeth Perkins som Freds kone Wilma ser perfekt ut som hennes tegnefilm motpart, men Rosie O'Donnell ser kanskje litt for feit ut til å være Barneys kone Betty, men Rosie gjør en god etterligning på latteren til Betty. Kyle MacLachlan spiller underdirketør Cliff Vandercave, og det er tydelig at han har det moro med å være skurken. Som liten gutt syntes jeg Kyle lignet bittelitt på Jim Carrey. Halle Berry spiller Vandercaves sekretær Sharon Stone. Rollen var egentlig skrevet for den ekte Sharon Stone, men hun takket nei. Halles figur er muligens en av grunnene at filmen faller sammen.

En annen ting som er supert med Flintsones-filmen, er det visuelle designet. Produksjonsdesigner William Sandell gjorde en fantastisk jobb å gjenskape Flintstone universet i menneskelig form, og sammen med Dean Cundeys fotoarbeid blir Bedrock nesten et ekte sted. Det samme kan også sies om kostymene. Spesial effektene er ikke stort å skryte av. Mye av effektene er gjort på samme måte i Jurassic Park. Det vil si at de er en blanding av både dokker og datagrafikk. Noe av det ser strålende ut som papegøyen. Men noen effekter som når Dino løper mot Fred, ser litt for digitalt ut. Komponist David Newman som jeg har nevnt før i Fantomet anmeldelsen min, gjør super jobb med musikken, særlig når han bruker noen melodiene fra tegnefilm-serien.

Problemet med Flintstones filmen er dessverre manuset. Historien passer ikke helt i Flintstonesuniverset, og noe av den voksne undertonen funker ikke helt inn i en familiefilm. Hvis jeg hadde fått oppdrag å skrive om manuset, ville jeg kanskje tatt ut Halle Berrys figur, mye av voksenstoffet og muligens endret historien noe. Til tross for filmens åpenbare problemer, har jeg et mykt punkt i hjertet for Flintstones-filmen. Jeg så den på VHS som liten gutt, og hvis jeg husker riktig så nøt jeg den fordi det var jo Flintstones for søren. Det vil alltid være litt nostalgi hver gang jeg ser filmen. Som voksen kan jeg se de feilene den har, men det gjør ingenting, siden noen tegnefilmseriens essens er bra gjort på film. Som jeg sa tidligere er John Goodman super som Fred. Det finnes ingen som skuespillere i verden som kan passe som Fred enn John. Jeg likte Rick Moranis sin rolletolkning som Barney når jeg var liten, og det gjør jeg fortsatt som voksen. Jeg gir Flintstones live action filmen en solid firer. Den er strålende visuell har en solid rolleprestasjon fra John Goodman, men med litt mer manusarbeid, kunne Flintstones filmen blitt mye bedre.

The Flintstones in Viva Rock Vegas - Hvordan Fred og Barney møtte konene sine

The Spy Next Door - Naboen er ikke så kjedelig som han ser ut som

The Flintstones in Viva Rock Vegas - Hvordan Fred og Barney møtte konene sine

Bjelleklang - To fedre, men bare en actionfigur igjen til jul...

Beethoven - Overcrazy men litt søt sjarmoffensiv

‘Jabadaba-Doo Time’ i steinalderen