Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Black Mass, amerikansk film fra 2015

Biografi, Kriminal, Drama Spilletid: 122 minutter Aldersgrense: 15 år

Trailere

  Black Mass - Trailer 30.07.2015

Omtalespalte: Kinofilm

Les flere kino-omtaler med mer.

En svart, dyster og gjespende kjedelig masse.

[Skrevet av: Tore André Øyås, Dato: 12.11.2015]

Denne sanne historien om mestergangsteren James ”Whitey” Bulger finner sted på 70- og 80-tallet i Boston. Bulger samarbeider med FBI-agenten John Connolly for å eliminere deres felles fiende i den italienske mafiaen i byen.

Annonse:

Denne spesielle alliansen er filmens mest fascinerende fakta og side. Bildet som tegnes av regissør Scott Cooper føles både nokså virkelighetstro, mørkt, dystert og realistisk i all sin gråe streithet. Manus og fremgang drives tungt av snakkeglade gangstere som virker langt mer interessert i stemmene sine enn i mye annet, og det er rett før man føler man overværer en Scorsese-film gitt! Langt så fargerikt blir det dessverre ikke i Coopers regi.

Det er som om ”Black Mass” nettopp er en slik svart masse med både gangsterklisjéer, filmatiske utallige ’sett det før’ tematiske knagger, og hvor det er simpelthen umulig å bli knyttet til noen som helst av karakterene. Det er tidvis som man føler man overværer en knusktørr tv-dokumentar om denne skyggesiden av Bostons historie. Øvrige klassiske gangstertrekk som utallige (mafia)drap kommer som perler på en snor, og skildrer et miljø hvor alle dreper alle, og ingen er til å stole på… Hørt og sett det før?!

At en haug med kjente skuespillere, som Kevin Bacon, Joel Edgerton, Benedict Cumberbatch og Peter Sarsgaard, opptrer i store og mindre roller her, gjør likevel ikke mer inntrykk enn at det er forstyrrende og føles litt unødvendig bruk av stjernetryner. Sagt på en annen måte, en bråte med mannlige skuespillere i like mange gråe, triste, og lite sympatiske mannskarakterer kan umulig gjøre stort inntrykk på filmvante seere. Et godt eksempel på dette er Johnny Depp, dog i den mest interessante rollen i blant dem som Whitey Bulger himself. Depp har allerede fått mye skryt for denne rolletolkningen, og joda, det er godt å se ham i en slik mer seriøs rolle igjen, absolutt.

Undertegnede klarer likevel ironisk nok ikke å se stort annet enn nettopp Depp med sminke også denne gang, og det i en rolle som veldig mange andre mer ukjente skuespillere også uten tvil kunne gjort minst like godt. Når dette er sagt så er Bulger i Depps skikkelse dog fæl, med sine syke blå øyelinser og iskalde fremtoning, bare ikke noe som akkurat slår en i bakken. Forsøk på å gjøre ham bittelitt menneskelig og sympatisk som familiefar resulterer skremmende nok i null engasjement, noe som også gjenspeiler at filmen nærmest kun fokuserer på disse lite menneskelige karakterene, og ikke på vanlige folk, og påfølgende gjør oss enda mer fremmedgjorte overfor dem. Det er sikkert noen som vil finne dette "gangsterkult", men dem om det...

Det er godt mulig Scotts regi har tatt sikte på denne gråe, realistiske skildringen av hendelser, men at det likevel blir gjespende kjedelig og lite engasjerende i lengden er uansett ikke å komme unna. Med unntak av et par morsomme Depp-replikker og scener, skal du være rimelig oppslukt av klassiske gangsterdramaer for å finne ”Black Mass” voldsomt engasjerende. Se derfor heller hvilken som helst annen større gangsterfilm, ikke minst iblant Martin Scorseses filmer, og bli langt mer underholdt. Dere andre kan komme i fare for å sovne utover i filmen. Tar man bort Bulger-karakteren, ja så ser man hvor tørre og uinteressante de øvrige gubbene her blir i et såpass solid men derfor også kjedelig forutsigbart filmdrama. Her dreper som sagt alle hverandre, og det til en narrativ fremgang nærmest blottet for spenningsoppbygging og engasjerende karakterer. Sikkert et solid tidsbilde dette, men like fullt ironisk nok dørgende kjedelig.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Antlers - Usedvanlig mørk, dyster og emosjonell skrekk.
- Hostiles - Westerndrama om to fiender som må jobbe sammen
- Øye for øye - Ydmykhet, skyldfølelse og hevn i indiestil
- Crazy Heart - Velspilt countryballade

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,2 av 6 - 56 stemmer)

Kritikker i media

  • Black Mass
  • Cine.no
  • Heftig
  • Variety
  • Aftenposten
  • Side2
  • FilmMagasinet
  • God Kveld Norge (TV2)
  • Gudbrandsdølen Dagningen
  • Berlingske.dk
  • Ekstra Bladet (Danmark)
  • B.T. (Danmark)
  • Cinemaonline.dk
  • Los Angeles Times
  • Wall Street Journal
  • The Guardian
  • Screenrant.com
  • Cinemablend.com
  • IGN.com
  • ereviews.dk
  • RogerEbert.com
  • New York Post
  • Entertainment Weekly
  • The Hollywood Reporter
  • Defilmblog.be
  • Bergens Tidene
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Adressavisen
  • Dagsavisen
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Svd.se
  • Politiken (Danmark)
  • Jyllands-Posten
  • Cinemazone
  • Lydogbilde.no
  • Filmsnakk.no
  • Filmmagasinet Ekko
  • Film-nyt.dk
  • Göteborgs-Posten
  • Soundvenue.com
  • Dailyreview.crikey.com.au
  • Filmpuls.dk
  • Smis.no
  • Roysskriverier.blogspot.no
  • The Telegraph
  • Captain Charismas Filmblogg
  • Aftenbladet.no
  • Filmfront
  • Filmz.dk
  • The New York Times
  • Washington Post
  • slantmagazine.com

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Downton Abbey: En ny æra»

 

«Ingenting å le av»

 

«The Unbearable Weight of Massive Talent»

 

«Doctor Strange in the Multiverse of Madness»

 

«C'mon C'mon»

 
 

«A Bronx Tale»

 

«Fredag Den 13 Del 8»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2022 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.