Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Beasts Of No Nation, amerikansk film fra 2015

Drama, Krig Spilletid: 137 minutter

Sterk skildring om en barnesoldat som mister alt

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 17.10.2015]

Filmen åpner med gutter som leker. Det første vi får se er en fotballkamp på en slette sett gjennom rammen på et gammelt ødelagt TV. To gutter sitter å følger kampen der på sidelinjen. Like etter forsøker guttene å selge denne TV-en uten skjerm. Det er ikke lett, men de finner noen som biter på så de får seg en matbit.

Annonse:

Landet er i krig og det er ikke mer skolegang. Dermed må barna finne på andre ting å fylle dagene med. De lever i en buffersone og der er de trygg, utenfor der lider folk. Derfor kommer mange flyktninger til buffersonen. Det er nigerianerne som holder freden. De kjøper alltid ting og er enkle å selge til.

Vi følger en snill gutt fra en god familie. Moren hans jobber alltid hardt for ham og de andre søsknene. Faren hans var lærer. Etter at krigen begynte, har far vært opptatt. Han bruker en del av landet deres slik at flyktninger kan lage en ny landsby. Hans storebror er nesten bare interessert i å bygge muskler og hvordan han skal erobre jentene.

Det egger opp til krig også for landsbyen. Noen vil at folket skal forsvare byen, men andre igjen er da redd for å bli knust mellom opprørerne og hæren. Snart blir alle fortalt at de må forlate buffersonen. Faren til gutten betaler for å sende moren og de minste ungene trygt ut av buffersonen. Planen er at far, gutten og storebroren skal komme etter. Like etter kommer soldatene og stormer byen da må de gjemme seg. Familien ‘oppløses’ og gutten klarer å rømme alene inn i skogen.

Det er også en herlig og naiv guttehumor i starten. Fra første stund kommer godt under huden på stemningen i filmen. Vi blir med på notene og føler at vi identifiserer oss med gutten i filmen straks filmen er i gang. Dette begynner som en herlig film som man elsker å følge, men så skjer det noe. Krigen kommer og ødelegger all godstemningen. Derfra og ut blir filmen et realistisk og sterkt drama om en gutt som har mistet alt og som selv blir tvunget med i krigen.

Det er en genistrek at man først blir kjent med gutten og familien hans og hvordan de lever. I begynnelsen av filmen følger vi en gutt uten at navnet blir oppgitt. Etterhvert får gutten navnet Agu når han blir tatt som barnesoldat. Han var et barn, men ble soldaten Agu.

Det er hjerteskjærende å se at man kan bruke gutter i krig. Vi opplevde det under andre verdenskrig da Hitler desperat også brukte unge gutter i krigshandlinger. Afrika er et land der det skjer mye dritt og moralen virker å være på bunn i all desperasjonen. Guttene går igjennom svært mye de ikke burde utsettes for. De skyter med våpen, bruker narkotika, torturerer folk, ser døde hver dag og blir beordret til å drepe folk med macheter.

Det knyter seg sterkt i magen når vi får se hva gutten Agu blir med på. Idris Elba spiller den kyniske kommandanten til opprørerne med skremmende realisme. Dette er en merkelig blanding. Man føler med guttesoldatgruppen som blir kjørt hardt av kommandanten. Soldatene holder sammen som en liten familie bare med å drive krig istedet for kjærlighet. Agu oppsummerer alt bra: ‘Alle folk han kjenner er døde. Den eneste måten å ikke bli redd mer på er å dø. Hvis denne krigen tar slutt, kan jeg ikke gå tilbake å gjøre barneting.’

Konlusjon
Det blir en dystrere og dystrere skildring etterhvert som filmen skrider fremover, men heldigvis er det noen lyspunkter mot slutten. ‘Beasts of No Nation’ er langt i fra noe feelgood-film og er en hard film å se. Det hele er blitt en nådeløs men troverdig skildring av krigens brutale og harde realiteter. Det er ikke en lett film å se, men det er viktig å sette fokus på slike problematiske forhold også gjennom filmen.

Filmen er også noe lang, men det tar tid å skape så mange inntrykk og gå fra den ene ytterligheten til den andre. Alt er heldigvis svært bra teknisk laget og solid kunstnerisk formidlet. Fotoet er vakker utført og det er ingen tvil om at Netflix mener alvor med sin første spillefilmproduksjon. Dette er med andre ord ingen kvalitetsforskjell fra de filmene som selv når kinosalene. Regissør Cary Fukunaga står bak andre kritikerroste filmer som Jane Eyre (2013) og Sin Nombre (2009). I denne filmen gjør han en super innsats.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- James Bond: No Time to Die - Bond er tilbake, og man blir både shaken and stirred!
- Jane Eyre - Knallsterkt om hjerte og smerte

Trailer eller filmklipp:

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,7 av 6 - 22 stemmer)

Kritikker i media

  • Beasts Of No Nation
  • Washington Post
  • Entertainment Weekly
  • The Hollywood Reporter
  • Wall Street Journal
  • IGN.com
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • Lyd og Bilde
  • Soundvenue.com
  • The Telegraph
  • The Guardian
  • Total Film
  • Cinemablend.com
  • Variety
  • The New York Times
  • New York Post
  • slantmagazine.com

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2021 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.