Anmeldelse av True Detective - Sesong 2, amerikansk tv-serie fra 2015

Vi befinner oss i den fiktive industribyen Vinci i California. Den tidligere rådmanenn, Ben Caspere, forsvinner kort tid før han skal presentere planer for eiendomsutvikling nær en høyhastighetsjernbane. Hans korrupte forretningspartner, Frank Semyon (Vince Vaughn), blir tvunget til å gjøre presentasjonen på egenhånd. Politietterforsker i Vinci, Ray Velcoro (Colin Farrell), søker samværsrett til hans sønn, som kan være et produkt av hans ekskones voldtekt for en del år tidligere. Velcoro blir utbrent og separert som følge av denne episoden og begynner å jobbe for kriminelle Semyon.

Ventura County-etterforsker Antigone "Ani" Bezzerides (Rachel McAdams) søker etter den savnede kvinnen, Vera, men hun er som sunket i jorden. En tredje politimann er veipatruljeoffiseren Paul Woodrugh (Taylor Kitsch). Han blir etter en episode med en kvinnelig skuespiller satt av jobben for falske sexuelle anklager. En sen nattekveld kvelden kjører Woodrugh rundt på sin motorsykkel. Da oppdagerer han lik av Caspere med utbrente øyne på en benk. Velcoro og Bezzerides møter Woodrugh på åstedet. Ledet av statsadvokatene Richard Geldof og Katherine Davis, former Velcoro og Bezzerides etterforskningen av mordet på Casperes. Woodrugh blir kalt inn som spesialetterforsker. I tillegg forsøker Semyon å kjøre sin egen etterforskning etter at 5 millioner dollar av hans egen formue er forsvunnet i det Caspere forsvant.

Jeg var veldig kritisk til første sesong av True Detective, men endte opp med å elske den. Nå er hele sesong to ute på HBO-Nordic og jeg tenkte at jeg bare måtte se hva sesong 2 bringer av nytt blod på banen. Er alltid litt skeptisk når man skal fortsette en TV-serie uten de som var med i første omgang. Jeg hørte også at noen var litt lunkne til serien etter de første episodene, det senket mine forventninger enda noen hakk.

Matthew McConaughey gjorde første sesong til noe helt spesielt. I denne andre sesongen er det Colin Ferrel som har tatt hans plass i form av en lignende mørk rollefigur. Ferrels Velcoro er både tøff, voldelig, drikker så mye han kan og tar narkotika når det passer seg også. Han er både utbrent og korrupt politimann, men begynner å gå sine egne veier underveis uten å la seg styre. Han har også en egen evne til å unnvike ubehagelige spørsmål. Velcoro er under styring av sine overordnede får han beskjed om å få Bezzerides ut av veien. Bezzerides på sin side får bonus om hun klarer å bevise at Velcoro er korrupt. Saken i andre omgang er faktisk ganske spennende å følge den også.

Jeg har aldri helt hatt sansen for hverken Colin Farrel eller Vince Vaughn. Men her leverere begge varene og spesielt Colin Farrel. Han gir en veldig interessant rolletolkning som til og men innimellom kan matche den Matthew McConaughey gav i første sesong. Rachel McAdams spiller også solid og det er bra å ha en kvinne i en av hovedrollene også. Alle rollfigurene tar mer plass enn i første omgang der bare McConaugheys rollefigur skilte seg ut. De har alle en belastet fortid å bære på.

Serien føles fremdeles som den gjorde i første omgang. Mørket er også tilstede. Alt er velskapt i alle ledd. Med andre ord oser det kvalitet av produksjonen. Det skjer en del i første episode, men jeg er ikke helt frelst så tidlig. Det tar litt tid før man blir bundet opp mot denne mørke suppen. Vi blir sakte men sikkert kjent med rollefigurene. Dette kan til tider minne om en mye en dønn troverdig og normalisert utgave av filmen Sin City.

Som i første sesong så krever også sesong to at man følger nøye med, fordi det er ingen oppsummeringer underveis. Elementet som man hadde i første sesong at man gjennom sesongen blir kjent med de man følger underveis er beholdt selv om det ikke blir så mye dykk tilbake i tid som i første sesong. Etterhvert som etterforskningen går fremover blir Velcoro og Bezzerides mer knyttet til hverandre. De begynner å bry seg om hverandre og samarbeider bedre og bedre. Det hele begynner litt tregt, men underveis tar spenningen seg heftig opp. Eksempelvis er en skuddvekslingsepisode i episode 4 dødelig spennende. Jo mer man ser, jo mer hektet blir man.

Episode for episode bygger sesongen opp både underholdning og driv. Første runde var spesiell for meg, men denne andre omgangen holder sylskarp kvalitet den også. Det er en bra karakterutvikling i serien. Man føler våre venner lærer av sine feil, men samtidig ikke på en måte som ikke passer rollefigurens væremåte. Våre venner må svelge noen kameler og det er ikke alt de gjør som er like stuerent politimessig. Men de forsøker å gjøre en forskjell. Så får det være at de snubler utpå noen ganger. Det er langt i fra noe enkelt oppdrag å både kjempe mot korrupsjonen, mafiaverdenen og å forsøke å gjøre det ‘rette’.

Konklusjon
Realismen i serien føles veldig høy. Jeg liker at dette ikke er lett å si hvilke veier ting vil ta. Man vet aldri helt hvordan det vil gå med folka man blir kjent med i serien. Serien avrundes på passende vis. Som i første sesong blir det litt av en lengre sitrende spenningsavslutning. Denne andre sesongen er et helt annet kappittel enn den første, men den er mesterlig gjennomført på alle plan. Jeg kan ikke annet enn å si at dette er en svært vellykket oppfølger. Det var ikke sikkert at en helt ny historie med helt nye rollefigurer skulle kunne fungere slik jeg her blir vitne til. Serien er veldig god, men mørk underholdning. Den passer svært godt å se over kort tid for å suge inn alle detaljene i det som fortelles.

True Detective - Sesong 1