Gru er blitt snill og lever et tilbaketrukket liv sammen med adoptivdøtrene sine som han ble kjent med i første film. En dag kommer en agentdame på døren og verver ham til å fange en megaskurk som truer verden. Det er en oppgave Gru ikke er lysten på å gjøre, men som han etterhvert blir lokket med på. På det farlige oppdraget finner han tonen med agentdamen Lucie. Og selv om han hater det annet kjønn, vekker dette følelser i Gru han ikke visste at han hadde. I filmen får også Minionsene gjennomgå av den slemme skurken. Nå gjelder det bare å finne ut av hvem skurken egentlig er og hva han pønsker på før det er for sent...
Jeg føler filmen var omtrent som den første filmen i kvalitet. Alt er trygt og koselig hele veien, selv om skurker herjer verden. Etter at Gru ble rehabilitert som slemming i forrige film, lever han nå livet som foreldre flest i nabolaget sitt sammen med sine tre adoptivdøtre. I forrige film fant Gru hjertet sitt, i denne oppfølgeren møter han kjærligheten. Etter å ha blitt forsøkt spleiset en rekke ganger oppstår søt musikk der Gru minst ventet det.
Minionsene gjør mye av filmen for min del. De er hysterisk morsomme og ultrasøte. Men som vanlig kunne jeg godt ønsket meg dem i større doser og med bedre manusmorsomheter. Er veldig spent på deres nye helaftens animasjonsfilm med dem i hovedfokus. Det er synd å si det, men for meg er minonsene hovedgrunnen til å se denne filmen, alt det andre kommer i andre rekke. De har en sjarme og en herlig karisma som lyser humor og entusiasme lang vei. Minions er akkurat passe sprø for at de går rett hjem hos meg som ynglinger.
Animasjonen er relativt god og passe polert presentert. Jeg føler at dette er fint på høyde med mange av de andre gutta i animasjonsklassen. Samtidig er universet for filmen akkurat passe kult. Vi får herlige rollefigurer som ikke er så ulik dem man finner i blant annet Pixars filmer.
Personlig fant jeg denne oppfølgeren noe morsommere enn første omgang. Det kan ha noe å gjøre med at minionsene spiller en større rolle enn i første film. Historien og manuset rundt filmen er passe skrudd til. Det er bra driv i filmen, men det mangler som i den første filmen noe særegenhet i komponentene.
Konklusjon
Filmen er veldig tydelig i sin utforming. For oss voksne kan dette kanskje bli litt for grunt, særlig i karakterenes fremtoning og reaksjonsmønster, men barna vil nok ikke tenke mye over det å omfavne den lettforståelige filmen for det den er. Det er litt å gå på for å nå opp til de store klassikerne i bransjen, likevel tror jeg dette går rett hjem hos barna som en film som nesten vil slite ut blu-ray-spilleren. Dette har nok sjarme og humor som spiller på det barna liker. Selv for de yngste er dette et trygt valg. Det er også passe spenning i filmen som sammen med humoren, sjarmen og eventyret danner safe underholdning for hele familien.