Anmeldelse av Fantastic 4 (Fantastic Four), amerikansk film fra 2015

Fire astronauter får superkrefter etter å ha blitt utsatt for kosmisk radioaktivitet. Noen av de aller eldste Marvel-superheltene dette, debuterende i 1961, som nå vender tilbake til den store skjermen igjen. Alle er de unge, engasjerte og idealistiske eventyrere som teleporteres til et annet og farlig univers, og hvor dets kraft altså gir dem enorme individuelle krefter.

Regissør Josh Trank sin andre spillefilmregi dette her, med navn som Kate Mara, Miles Teller, Jamie Bell og Michael B.Jordan i rollene som de fire fantastiske. Den usynlige damen, den elastiske mannen, ildkula Johnny Storm og kjempen The Ting må etter hvert kjempe mot den hevnlystne og alldeles rasende tidligere kollegaen Victor Von Doom som truer med å ødelegge hele jorda.

Som superheltfilm skiller ”Fantastic Four” seg litt ut, på godt og vondt. Dette må være den, til nå, lengst oppbyggende superheltfilmen i Hollywoods storsatsning på Marvel og DC Comics de siste årene, og det desidert! I det som er en svært så grundig skildring av disse mer eller mindre vennene og arbeidskollegene, får vi være med på deres lange vei mot å bygge opp en dimensjonsmaskin som tar dem med til en annen dimensjon, alt for å lete etter alternative ressurser og muligheter for menneskets og jordas fremtid. Det går svært lenge mellom actionsekvensene her, mye selvsagt grunnet at det tar veldig lang tid før man kommer til selve godbiten, nemlig fødselen til de fire fantastiske. I lang tid er det både interessant og medrivende det som skildres, våre venner er nemlig både sympatiske, stort sett, og likandes, rett og slett sunn amerikansk ”ungdom”, i virkeligheten minst 30 år alle sammen trolig.

Men, når det dras så til de grader ut, blir man etter hvert både gjespende lei, irritert rastløs og skuffende småsur for at det beste er spart til slutt, en slutt som dog ikke overbeviser og som også må være ny Marvel-rekord i overtydelig overgang til en oppfølger! Hele moroa har nemlig ikke før nettopp startet før filmen er ferdig, og vips står ”Fantastic Four” igjen som en eneste lang introduksjonsfilm for denne gjengen superhelter og deres skjebne og virke. Når effekter og øvrig action heller ikke overgår en jevngrei tv-serie, nei da faller liksom storheten ved en kinofilm også litt pladask i bakken.

Denne filmen kan slik selv aldri bli fantastisk fordi den drukner i sitt eget preg av å være en alt for oppbyggende tydelig førstefilm. Dette er aldri en dårlig eller gjennomført skuffende film, førstedelen er nemlig både grundig og interessant. Sistedelen blir imidlertid bare mer flat og kjedelig med en supertynn handling som drukner totalt i de samtlige andre mer spektakulære superheltfilmene de siste årene. Det er bare å krysse fingrene for at den allerede annonserte andrefilmen er mer uforglemmelig enn dette.

Fantastic Four: Rise of the Silver Surfer - Tilbake med nok en møkkafilm

Fantastic Four - Fantastisk dritt du ikke trenger å se

Chronicle - Blair Witch møter Cloverfield med en super vri