Anmeldelse av Mad Max: Fury Road, australsk film fra 2015

Max Rockatansky er plaget av sin turbulente fortid og tror at den beste måten å overleve på er å vandre alene. Likevel blir han tvunget til å slå seg sammen med en gruppe kvinner på rømmen fra et Citadel ledet av den tyranniske Immortan Joe. Sjåføren av den gigantiske ”War Rig”, en stor oljetankbil, er Furiosa som har befridd fangede kvinner og er på flukt bort i fra Joe. Med den rasende krigsherren og hans gjeng etter seg i ødemarka, blir det en heidundrende krig på hjul.

Regissør George Miller sto også bak de tre første filmene fra henholdsvis 1979, 81 og 85. I nyere tid har han gjort noe så ironisk stikk motsatt som animasjonsfilmene ”Heldiggrisen Babe” og ”Happy Feet” 1 og 2! Selv om Miller ikke lenger er noen ungsau selv, er det absolutt ingenting som tyder på at han har blitt slack, tam eller mer grinete på action i sin mer voksne alder, snarere tvert i mot!

Når det gjelder musikken er denne like bombastisk, storslagen og erketypisk dramatisk som seg hør og bør i en slik film. Mange kan sikkert synes det blir litt vel voldsomt og overkommenterende til de tross alt hysteriske scenene. Er man imidlertid av dem som elsker når hele orkesteret brukes intenst, brautende og fantastisk, ja da er det bare til å glede seg også til musikksiden.

Mad Max: Fury Road” kan alltids beskyldes for å ha mangler dog. Karakterene forblir overflatiske, iskalde og jernharde. Spesielt Tom Hardy i ”hovedrollen” blekner litt, ikke minst i selskap med sin makker Charlize Theron, som vanlig god og stødig, virker mye mer som en hovedkarakter enn den nedtonede Hardy. På den annen side er dette faktisk ikke irriterende i det hele tatt, denne gang, at karakterene er nettopp slik. De glir nemlig på denne måten fullstendig inn i både handling, visjon og uttrykk i denne filmen. At Theron virker mer sentral enn Hardy forsterker også det faktum at det er befriende mange hardtslående, sterke og viktige kvinnelige karakterer her, ja faktisk så mange at undertegnede ikke kan huske forrige actionfilm der dette var tilfellet. Fra et feministisk ståsted kan man si at Max-karakteren slik pent holder mye kjeften, trekker seg litt tilbake i skyggen og lar damene styre skuta, altså bilene, motorsyklene og våpnene i dette tilfellet. Sagt på en annen måte, det å la macho-Max overta fullstendig alle scener, som jo er standard i Hollywood, hadde gjort filmen mye mer kjedelig klisjé og standard, noe som heldigvis regissør Miller har nektet ham. Bra!

Til å være en film som er såpass flat og karakterhard, er det ekstra interessant å se og føle at man likevel blir veldig engasjert på vegne av disse menneskene. Det er så mye elementært menneskelig, rått og forståelig innblandet her og som det kjempes for at man rett og slett ikke trenger noe dypere forklaring på det som skjer. Man ser og forstår alt, uten ord eller forklaringer. Her overdrives det for eksempel ikke med langtekkelige sippescener når noen dør, selv ikke på den gode siden av karakterene. Flere må nemlig også her bøte med livet, det suger, men slik er det bare. Rått, realistisk og brutalt.

Så, over til det absolutt aller beste med ”Mad Max: Fury Road”. Som actionfilm overgår den det meste laget i actionfilmhistorien, faktisk. Alt fra bilder, farger og lys i ørkenscenene, 3D-bruken, til de sykeste og mest oppfinnsomme bilscenene og variasjonene innad i dette man har sett. Når også koloritt, kostymer, sminke, biler, kjøretøy og alt i fiksjonen er så detaljert som det også er, ja så overbeviser universet fullstendig. Bare se på alle de særegne bikarakterene, ekle, vemmelige, detaljert utformet og så varierte at det ingen ende vil ta. Spesielt den onde Immortan Joe, spilt av Hugh Keays-Byrne, og hans mer eller mindre allierte og familiemedlemmer går familien i ”Motorsagmassakren” en høy gang!

Det brukes også filmatisk mye hakkete speeda opp hastighet i bildene, slik at tempoet og klippingen blir ytterligere heftigere. Dette er på sitt verste nærmest epileptisk og hysterisk, men tilfører en absolutt intensitet som bare løfter råheten til nye høyder, til og med uten å bli plagsomt slitsomt. Det er også i det hele tatt en så høy intensitet i kampscener, slåssing, bilkjøring, med mer, at dette føles inderlig og som at det faktisk gjelder livet, ikke at man overtydelig føler man sitter og overværer koreograferte kampscener der ingen tar skader.

Visuelt blir slik filmen også tidvis, særlig i de mer rolige scenene, direkte oppslukende vakre, nærmest poetisk og estetisk filmkunst i uttrykket. Til å egentlig bare være en eneste lang biljakt som varer i to timer, er ”Mad Max: Fury Road” oppsiktsvekkende engasjerende, vakker, heftig brutal og jammen meg også morsom selvironisk her og der. Filmens elleville galskap, sammen med sitt kvalitetssterke audiovisuelle uttrykk, gir slik nærmest et perfekt bilde på at verden, og menneskeheten, har gått rett til helvete. Dette blir derfor noe av det villeste og råeste post-apokalyptiske du har sett på kino noensinne, og det sagt med den også helt spinnville ”Fast and Furious 7” fremdeles gående på kino. Det sier jo sitt!

Se om film er på streaming:

Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Mad Max 3 - Etter Thunderdome - Den lille skampletten i den ellers så herlige Mad Max-serien
- Mad Max 2 - The Road Warrior - Fet, solid og eldre oppfølgergodbit som overgår selv sin forgjenger
- Mad Max - Rocker bra selv over 35 år senere!

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Happy Feet 2 - Koselig, trygg, familiefilm, men som ikke helt følger underholdningsverdien til den første filmen
- Happy Feet - Happy Feet er svært søt og sjarmerende til tider
- Heldiggrisen babe i byen 2 - Grisen Babe er tilbake
- Heksene i Eastwick - Litt tregt, lite morsomt, smått med handling og bare helt okei
- Mad Max 3 - Etter Thunderdome - Den lille skampletten i den ellers så herlige Mad Max-serien
- Twilight Zone: The Movie - 1960-tallets svar på X-Files i filmversjon...
- Mad Max 2 - The Road Warrior - Fet, solid og eldre oppfølgergodbit som overgår selv sin forgjenger
- Mad Max - Rocker bra selv over 35 år senere!

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Action på sitt beste!
- Fetere action skal man lete lenge etter!