Anmeldelse av Ex Machina, engelsk (britisk) film fra 2015

Caleb er en 24 år gammel datakoder som igjennom sin jobb vinner en konkurranse om å få tilbringe en uke på et privat fristed som tilhører Nathan, en tilbakeholdende administrerende direktør i selskapet. Men når Caleb ankommer stedet blir han nødt til å delta i et merkelig og fascinerende eksperiment der han må samhandle med verdens første ekte kunstige intelligens.

I form av en vakker, kvinnelig robot med navn Ava viser den kunstige intelligensen seg, og Caleb sin oppgave fra Nathan blir å kryssjekke Ava og se om hun består alle tenkelige menneskelige kommunikasjonsformer, eller om hun har svakheter. Det er forfatteren bak andre filmatiserte fremtidsvisjoner som ”28 Days Later” og ”Sunshine”, Alex Garland, som regidebuterer med ”Ex Machina”.

I hovedrollene står Oscar Issac som den eksentriske Nathan, som litt etter litt viser seg å ha flere sider ved seg som den besøkende Caleb først ikke får tak på. Sistnevnte spilles av Domhnall Gleeson, mens svenske Alicia Vikander er Ava. Dette trekløveret gjør seg veldig bra i sine roller, alle veldig forskjellige fra hverandre, og derfor også både interessante og fargerike. Mest mystikk og spenning ligger det i Nathan og Ava, hvor førstnevnte med sin fremtoning som en slags moderne Dr.Frankenstein forsøker å lage den perfekte kunstige intelligens. Vikander er et syn for øynene, både som billeskjønn skuespiller, men også grunnet en lekker design og visuell teknisk utførelse i henne som robotkvinne.

”Ex Machina” er også for øvrig en smellvakker og stilig beretning, rolig, behagelig og utrolig stilfullt regissert. Location er atpåtil delvis lagt til Norge, nærmere bestemt i Valldal på Sunnmøre. I naturskjønne omgivelser ligger dette nærmest luksuriøse hobbit-liknende huset og forskningsstasjonen til Nathan, hvor mesteparten er lagt under bakken. Sammen med stilfull og lekker kameraføring, arkitekturen i utforming av rom og bygg, samt et like passende musikkbilde, skapes en knallbra atmosfære for denne historien som foruten sine klare drama- og sci-fi-linjer også er en thriller. Dette mye fordi karakterutviklingen eskalerer etter hvert, samt at sentrale spørsmål rundt oss mennesker versus roboter selvsagt står sentralt.

Som thriller blir ”Ex Machina” aldri veldig skummel eller nervepirrende, nei heller mer fascinerende, tankevekkende og underholdende. Men karakterrelasjonene er det etter hvert mye godt og spennende i, samt at gode twister mot slutten skaper en likevel spenning som gjør filmen godt, og lukker hele historien på tilfredsstillende vis. I rekken av behagelige og pene kunstig intelligens-fortellinger på film er dette en særdeles audiovisuell godbit som oser kvalitet, stilsikker og stødig regi og som derfor har en imponerende helhet. Til slutt står man igjen og lurer på hvordan det også vil bli i fremtiden på virkelig. Hvordan kan mennesket og fremtidige roboter eventuelt omgås hverandre, og hvilket av instinktene i oss/dem overlever til slutt mon tro?!

Se om film er på streaming:

Annihilation - Sci-fi med dybde og kvalitet

Alex Garland imponerer med spennende tematikk

Etiske fremtidsdilemmaer