Anmeldelse av Insurgent, amerikansk film fra 2015

Situasjonen blir stadig mer dramatisk for Tris mens hun leter etter allierte i ruinene av et rasert Chicago i fremtiden. Tris og Four er på flukt fra Jeanine, lederen for den maktsyke eliten av Lærde. Hva var det Tris sin familie ofret livet for å beskytte, og hvorfor vil lederne for alt de kan stoppe dem?

Divergent-seriens andre kapittel ”Insurgent” er en mørk, dyster og trist affære, hvor lite glimt i øyet, humor eller annet snadder tilbys, bortsett fra en del lekkert innen den visuelle biten selvsagt. Tris og gjengen fortsetter der førstefilmen slapp, og de vil forsøke å få drept lederen Jeanine (Kate Winslet) men hvor konsekvensene av en eventuell slik handling også blir heftig debattert dem i mellom. Filmens ”søster”-landskap fra ”Hunger Games”-serien er langt mer underholdende, variert og klarer å skape en helt annen nerve og ikke minst et engasjement med karakterene som nesten mangler helt i ”Insurgent”.

Landskapet er grått, fargeløst og dystopisk, selvsagt, mens våre helter altså forsøker å finne meningen med den kaotiske nye tilværelsen blant menneskeheten og i Chicago. Heldigvis er hovedrolleinnehaver Shailene Woodley en god og empatiskapende skuespiller og en Tris man føler synd på, pluss at filmen også får frem veldig godt hvor utrolig mye hun sliter med alle sine byrder og vekter på skuldrene. Tris sliter blant annet med et aggresjonsnivå som er lett forståelig, men som sjeldent skildres slik på film, i hvert fall ikke blant kvinnelige karakterer. Slikt er bra!

Det er helt greit at ”Divergent”-serien skal være dystopisk og innbitt alvorstynget som fremtidsvisjon og mareritt. Likevel burde det være mer pustepauser fra all elendigheten, noe ikke minst karakterene lider under når man i hver bidige scene ser dem være dypt bekymret, frustrert, trist eller sint, mens lyspunktene eller de befriende pausene nærmest er fraværende.

Flere enkeltscener og detaljer er dessuten kraftig irriterende. I en tidlig heftig togscene ser man Tris og gjengen bli angrepet, og hvor en slåsskamp utvikler seg. Plutselig forsvinner en hel gjeng av angriperne, mens to står igjen i togvognene og slåss. Så dukker de plutselig opp igjen, når kampen har roet seg. Hva skjedde her egentlig?! En heftig skytekamp følger, men hvor ingen av alle de som skyter med iltre maskingevær mot hverandre treffer noen. Det er nesten sjeldent å se i dagens Hollywood-filmer at ingen blir truffet slik lenger. Imponerende!

Det er i det hele tatt voldsomt mye overdrevet innen handling og enkeltscener i ”Insurgent” som gjør den enda mindre troverdig, i en fra før av skrikende vanskelig historie til å få oss til å tro på. Regissør Robert Schwentke gjør det ikke lett for oss å kjøpe ting her, mens man føler seg også veldig fordummet i alt for kjappe klippinger her og der, som om han tror vi ikke ser at ’her mangler det noe gitt’. Fy! Slik undergraver filmen seg selv, og man blir sittende å tenke at man har satset alt på det visuelt lekre, mens historie og troverdighet har kommet i andre rekke. Litt mer urovekkende er det at historien om Tris, Four og de andre er hakket mindre interessant i denne filmen enn i den første, samt at denne virker litt for mye typisk mellomfilmaktig også. Til sammen er begge filmene langt fra så spennende som ”The Hunger Games”, bare for å sammenlikne med en soleklart bedre filmserie som klarer å være mye mer særegen og stå seg ut ti ganger mer. Kanskje blir neste runde bedre? Håper det.

Se om film er på streaming:

Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Divergent-serien: Allegiant - Positivt overrasket
- Divergent - En noe dialogtung åpningsfilm

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Divergent-serien: Allegiant - Positivt overrasket
- R.I.P.D. - Feilslått actionkomedie som har noen kvaliteter
- Red - God action av godt gammeldags merke
- Flightplan - Ny vri på Lady Vanishes på et fly...

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Divergentene får gjennomgå i andre omgang
- Greit mellomkapittel