Lou Bloom er en ung kar som er desperat etter jobb og arbeid og som en dag oppdager spenningen i krimjournalistikk i det nattlige Los Angeles. En kveld kommer han i kontakt med et kamerateam som filmer ulykker, både innen brann, bilulykker, ran, drap og mord. Herfra brøyter Lou seg inn i en for ham helt ny verden som kan være svært farlig. Denne formen for ’nightcrawling’ byr nemlig på alt fra store muligheter til å tjene penger, til å sette sitt eget og andres liv på spill.
Fra Dan Gilroy, som debuterer bak kamera med denne filmen, kommer en originalskrevet historie som han også er Oscar-nominert for. Historien om Lou er enkelt sagt både fascinerende, oppslukende og knallsterk! Jake Gyllenhaal gjør også en av sine aller beste roller i karrieren som den ganske så rare og snodige, men også pågående, uredde og stae Lou. Gyllenhaal nagler alt fra blikk og kroppsholdning til replikkavvekslinger og utstråling så sterkt at dette trolig vil forbli en høydare fra denne karen, livet ut.
Pengedesperate Lou begynner altså på egenhånd å filme ulykker og krimåsteder, for raskt å ta til seg både knep, triks og fiffige fremgangsmåter som sikrer ham eksklusive opptak. Disse selger han så videre til en tv-kanal som spesialiserer seg på nettopp slike sterke nyhetssaker. Sjefen for kanalen spilles av Rene Russo som gjør et gledelig ”comeback” på den store filmduken med denne ganske sentrale rollen. Samspillet mellom henne og Lou byr dessuten på etter hvert spennende kjemi, på flere måter. Også hans forhold til sin medhjelperen og kameramann tilfører en del humor og vidd i deres ulikheter og helt nødvendige konfrontasjoner.
Det kanskje mest imponerende og fascinerende er å følge karakteren Lou og hans utvikling, både som dyktig og effektiv sulten kamera- og nyhetsjeger, men også hvor utspekulert, kynisk og kald han er og blir. For, Lou er nemlig langt i fra noen lettspiselig kar, nei han blir derimot bare mer og mer utspekulert i måten han arbeider på for å få fatt på eksklusive nyheter. Hvordan han gjør dette skal ikke røpes her, men, la oss bare si at man blir sittende og tankevekkende fundere over hvor mange virkelige (kjente) nyhetssaker som faktisk kan være manipulert og delvis konstruert av ’nightcrawlers’, eller slike paparazziliknende nyhetsjegere.
En helt sikker kritikk mot amerikansk sjokk-nyhetssug og jag ligger selvsagt innbakt i tematikken her, ja litt slik som også David Finchers ”Gone Girl” var en klar kritikk til gravende grisk medie- og nyhetsdekning. Trekantforholdet mellom politiarbeid, nyhetsjeger og tv-produksjon er også et fascinerende og effektivt element som driver denne filmen.
Filmatisk er ”Nightcrawler” en mørk og litt dyster affære, og mye foregår da også stort sett på kvelden og natten. I stil, bilder, musikk og form kan den minne en del om blant andre Nicholas Winding Refns ”Drive” fra 2011, mens en aldri så liten dæsj David Fincher-stemning kommer snikende både her og der. Hvorvidt det alltid er helt troverdig at tv-kanaler virkelig såpass ”ukritisk” bruker slike fotografers materiale, og såpass usensurert, er noe som kanskje kunne blitt skildret og gått litt mer i dybden på.
Karakteren Lou Bloom vil garantert stå igjen som en av årets mest minneverdige filmskikkelser, knallgodt spilt av Gyllenhaal som gjør denne plagsomme, irriterende utspekulerte karen til noe helt særegent. Samtidig er han også noe å se opp mot, ta til etterretning og misunne med alt sitt pågangsmot og selvbeherskelse. Til slutt står Lou nærmest igjen som noe i nærheten av en filmatisk uforglemmelig sosiopat å regne! Med regissør Gilroys unike manus og historie føler man rett og slett at Hollywood her endelig har kommet opp med noe helt genialt, nærmest noe nytt og lite sett tematisk på film før, noe som jo sier litt. Det er nemlig veldig interessant og spennende å se filmbyen LA og Hollywood nattestid på denne måten, og tanken på at det garantert foregår både det ene og det andre her, hver eneste natt på virkelig, er rett og slett oppslukende spennende!