Moses må fri folket sitt fra den tyranniserende faraoen Ramses.
La det stadfestes at Exodus er en beretning fra gamle testamentet. Klarer man ikke å ta det hensynet, så er filmen neppe av interesse. Dette er for øvrig andre innslag av bibelsk natur i den siste tiden. Noah kom tidligere i år med Russel Crowe i hovedrollen.
Nå er det jo regissørguruen Ridley Scott som sitter i hovedsetet. Han har vært innom det religiøse før med Kingdom of Heaven (2005). Ellers er episke Gladiatoren vært å nevne som en av hans milepæler.
Jeg liker Exodus. Det religiøse presenteres i et så alminnelig og nedskjært perspektiv som mulig, men uten at det overnaturlige forgår. Christian Bale leverer helten Moses, som går fra å være hersker og nedover til undersått. Skuespilleren leverer fra beste hold, og vi opplever en reell forandring i hovedpersonens motivasjon mot å redde folket.
Effektmessig er hele kapittelet nydelig. Det meste har Ridley Scott skrevet på seg og vi får vitne massive slag, naturkatastrofer og flotte byggverk. Begrensning av antallet kroner har neppe vært debattert rundt produksjonsbordet.
Utfordringen med å spille på en kjent historie er jo at mye av plottet allerede er røpet. Men Scott klarer å sno seg unna dette ved å skape ferske nyanser i karakterer og sidehistorier. Dette bidrar bare til å skape enda større styrke i handlingen.
Exodus er en moderne vri på en eldre historie full av kraftige dialoger, øyenfallende effekter og solid historiefortelling.