Anmeldelse av Abraxas, Guardian of the Universe, amerikansk film fra 1991

En interplanetarisk politmann (eller noe i den duren. Tittelen blir aldri nevnt, men han er i alle fall her for å sørge for lov og orden i universet) ved navn Abraxas (Jesse Ventura), kommer til jorden, på jakt etter en annen interplanetarisk politimann; Secundus (Sven-Ole Thorsen) som har blitt stormannsgal, og gått sine egne veier. Denne overløperen finner en kvinne, som han besvangrer med håndspåleggelse, bokstavelig talt. Svangerskapet går forrykende fort; akkurat lenge nok til at dama får tid til å springe inn i skogen for å føde. Abraxas får streng ordre om å tilintetgjøre kvinnen og hennes avkom, men får moralske kvaler, og lar dem leve. Etter fem år er Secundus tilbake. Han er nemlig ute etter noe som kalles "The Anti-Life Equation", som skal befinne seg i hans avkom. Skulle Secundus få tak i dette, vil det få katastrofale følger. Abraxas tar opp jakten på Secundus nok en gang.

Og joda, dette er akkurat så rørete som det høres ut. Om du har sett coveret til denne filmen, så ikke la deg lure; for coveret er utvilsomt langt bedre enn selve filmen. Om du har kjennskap til noen overambisiøse b-filmer fra tidlig '90-tall, som VHS-markedet var oversvømt med, så vet du omtrent hva denne filmen også har å by på. For dette er en virkelig tidstypisk science fiction b-film, enkelt og greit. Man vet at dette kommer til å suge, når man hører de første tonene av "smooth" saksofon-musikk. Hvorfor dette er et fellestrekk med veldig mange dårlige b-filmer fra denne epoken, vet jeg ikke, men det lover aldri godt.



Skuespillet er under lavmål, hele veien. Selv om Sven-Ole Thorsen prøver sin beste Schwarzenegger imitasjon, så er det ingen tvil; Han er langt fra noe Schwarzenegger, og ikke kommer han til å bli det heller. Jesse Ventura har nok også et hemmelig ønske om å bli en Schwarzenegger-kloning, uten at det hjelper særlig. For her er han tørrere og mer livløs enn The Terminator etter en runde i hydraulikk-pressa. Litt ironisk da, at både Jesse Ventura og Sven-Ole Thorsen var med i Schwarzenegger-filmen "The Running Man" (1987).
Å si at spesialeffektene er primitive, ville være tidenes største underdrivelse. Effektene ville vært primitive selv i 1980.

Historien er, som sagt, rørete. Og vi får aldri noen forklaring på hva "The Anti-Life Equation" faktisk er. Sikkert bare noen som syntes det hørtes kult ut, uten å legge noe mer i det. Tittelen får filmen til å høres ut som en koselig familiefilm. Det er det ikke, dette er bare et feilslått forsøk på å skape en lavbudsjetts science fiction-action. For filmen hadde oprinnelig en R-rating i USA, men etter at en toppløs-scene ble klippet, fikk filmen den mer familievennlige PG-13 ratingen.

Den største overraskelsen er å se at James Belushi dukker opp i en bitteliten rolle, som den komplett udugelige skolerektoren. En scene som egentlig er helt overflødig, og svært dårlig skrevet (det vil si dårligere enn resten av det allerede patetiske manuset). En rolle som egentlig bare var levert som en slags vennetjeneste til sin kone Marjorie Bransfield, som spiller barnets mor i denne filmen.

Jeg har sett verre filmer enn dette, men jeg vil nok ikke anbefale denne til noen med det første. Bør kun sees hvis du har stor toleranse for møkk, og en utpreget interesse for dårlige b-filmer.