Anmeldelse av Transformers 4 (Transformers: Age of Extinction), amerikansk film fra 2014

En bilmekaniker og hans datter gjør en oppdagelse som trekker dem inn i konflikten mellom Autobots og Decepticons. Imens jakter paranoide myndigheter på dem, og de gode robotene som igjen ledes av Optimus Prime, må denne gang se opp for også myndighetene som har bestemt å utrydde alle Transformers på Jorden.

Siden Michael Bay fra 2007 valgte å filmatisere tegneserien om de rivaliserende robotene, har vi til nå fått fire filmer i gigantisk størrelse og skala. ”Transformers – Age of Extinction” er enkelt sagt den desidert største filmen i rekken, til nå, trolig også en av de aller største blockbusters noen sinne laget i menneskehetens filmhistorie, intet mindre. Glem årets ”Godzilla”, filmen om den japanske monsterøgla bleikner som et insekt i forhold til dette spetakkelet!

Mark Wahlberg har erstattet Shia LaBeouf, heldigvis, for nettopp denne erstatningen føles både riktig og vellykket, Wahlberg oser både handlekraft, troverdig vilje og styrke i sin overflatiske pappa-karakter. Hans forhold til dattera, spilt av Nicola Peltz, er gang på gang gjenstand for kjedsommelige samtaler rundt at han skal ta godt vare på henne, oppdra henne i den avdøde morens navn, passe på henne og aldri skuffe henne. Klassisk amerikansk møl av et manus her altså, stadig repeterende og masete rundt dette far og datter-forholdet. Man kan jo bli kvalm av mindre liksom…

Gledelig er det at flere i utgangspunktet sterke skuespillere i sentrale roller er med, som autoritære Kelsey Grammer (Frasier) og Stanley Tucci, uten at disse heller får så forferdelig mye smart servert i sitt manus som de skal formidle, men de gir like søren meg noe bra til filmen. Verre er det med karakteren Lucas, som hjelper pappa Wahlberg med diverse ting i starten. Han er ubeskrivelig usjarmerende og irriterende som en klassisk comic relief-karakter, men som Bay heldigvis humoristisk raskt tar livet av et stykke uti handlingen. Godt!

Men, la oss slutte å mase om alt dette dårlige og latterlig overfladiske i disse Transformers-filmene, og heller ”hylle” Bay for at han i det minste lager øredøvende heftige robotfilmer. Også denne gang er det ikke et eneste dødt minutt, for man hopper elegant over fra den ene slagscenen til den andre. Rent visuelt er det litt overraskende varierende kvalitet i robotene og CGI’en, men jevnt over er det meget lekkert det man får servert, slik det alltid har vært i disse filmene. Filmen er forresten alt for lang med sine 165 minutter, enough said! Når man dessuten ikke trodde det kunne bli større, bedre og villere, ja da kaster Bay nok et trumfkort i bordet og inn kommer gigantiske dinosaurroboter som Autobotene må slå seg sammen med for å vinne kampen. Jeg sier ikke mer… Sistedelen som foregår i Kina, er forresten både befriende uamerikansk i settingen og fascinerende på flere måter med blant annet Beijing som location og bakteppe.

Undertegnede hører med til den gruppen som faktisk setter pris på denne totale audiovisuelle overkjørelsen som Michael Bay har kjørt fra første film, altså at man nærmest blir voldtatt med lyd og bilder. Dette er mye grunnet denne ”realistiske” tilnærmelsen til tematikken, at det i virkeligheten ville vært minst så sykt og vilt som Bay nettopp fremstiller det hele. Klarer man ikke alt maset, ja så finn deg en annen film, dette er basert på et tegneserieunivers, ikke virkeligheten i fremtiden. Bay leverer altså igjen makeløs actionunderholdning som tenåringsgutter i alle aldre verden over vil bli fuktige i buksa over, mens vi andre vil få blåst ut ørevoksen og bli fysisk utslitt av knallhardt jernuttrykk i både lyd, musikk og utallige robot-slagscener. Dette er en kontrastenes film; hul, tom og totalt overkill, men også virkelig valuta for actionpengene! Kan være slitsomt, ja, men også stor kos!

Transformers: Rise of the Beasts - Ikke så verst comeback, til slitsom franchise å være.

Bumblebee - Grei film om vennskapet med humletransformeren

Transformers 5: The Last Knight - Fremdeles eyecandy, men man blir sliten, så sliten.

Transformers 3 - ADHD-action!

Transformers 2: De beseirede slår tilbake - Overspent effektonani uten et fungerende manus i bunn

Transformers - Robotane er sjølve rosina i pølsa

Ambulance - Michael Bay smeller til med en litt lunken bankran-film

6 Underground - Popcornbadet Bay-action på Netflix!

Transformers 5: The Last Knight - Fremdeles eyecandy, men man blir sliten, så sliten.

13 Hours: The Secret Soldiers of Benghazi - Krigsaction med høye smell og mye ødeleggelse

Pain & Gain - Regissør Michael Bay leker auteur

Transformers 3 - ADHD-action!

Transformers 2: De beseirede slår tilbake - Overspent effektonani uten et fungerende manus i bunn

Transformers - Robotane er sjølve rosina i pølsa

The Island - Kult konsept og interessant start

Bad Boys 2 - Tidvis kul popkornaction

Pearl Harbor - Hollywoodgalskap med Michael Bay bak spakene...

Armageddon - Tøysete, tullete og gøy om dommedagen

The Rock - Actionfilm i storform!

Bad Boys - Midt på treet undeholdning i Bad Boys