Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Good bye, Lenin!, tysk film fra 2003

Komedie, Drama Spilletid: 121 minutter Aldersgrense: 11 år

Omtalespalte: Utenfor Hollywood

Dette er en omtalespalte der vi trekker frem gode filmer fra filmskapere utenfor Hollwood.
Les flere spalteomtaler: Utenfor Hollywood

Varm, morsom og tankevekkende

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 14.06.2014]

Det er idyll i med familien Kerner sommeren 1978 som de ferierer på hytten. 26. august 1978 var Øst-Tyskland i verdensklasse. Da ble den Øst-Tyske astronauten Sigmund Jehn første tysker i rommet. Samtidig som dette skjer, begynner det å gå utforbakke med familien Kerner. Pappa har vært utro med en ‘statsfiendlig’ kjæreste og har stukket av. Mor ble så deprimert av hendelsen at hun sluttet helt å snakke. Hun havner på en institusjon og barna må være hos en bekjent som passer dem så lenge. Etter åtte uker kom mor hjem ogjen. Da var hun seg selv igjen. Far ble aldri mer nevn, og fra det øyeblikket var mor gift med det sosialistiske fedrelandet. Hun hadde mye tid til barna. Mor jobbet for det sosiale framskrittet. Hun kjempet for vanlige mennesker og mot livets små urettferdigheter...

Annonse:

Berlinmuren faller mens mor er i koma
Omkring ti år senere er barna blitt voksne. Året var 1989 og DDR feiret 40 år som stat. Sønnen, Alexander Kerner, hadde fri fra jobben. Et overdimensjonert forsvar går parade, men forandring ligger i luften. Kvelden 7. oktober 1989 gikk folk i tog for retten til grenseløse spaserturer. Det endet i store opptøyer og Alexander var med på dette. Hans mor så at Alexander bli banket opp av politiet og hun faller om på gaten av synet. Hun fikk hjerteinfarkt og ble liggende i koma på sykehuset. I mens hun ligger i koma går Erich Honecker av som statssjef i DDR, og like etterpå falt Berlinmuren som hadde kuet folket i 28 lange år. Alexander drar på sitt første besøk i vesten i et helt annerledes Vest-Tyskland. Han deltar også i sitt første frie valg. Livet til folket endrer seg totalt når kapitalismen også inntar Øst-Tyskland.

Alex skaper en imaginær trygg verden for moren
Åtte måneder senere våkner moren med hukommelsesproblemer. Det er mye problemer med en slik tilstand og det er ikke sikkert at moren overlever de nærmeste ukene. Hun kan få et nytt innfart om ikke hennes sinnstilværelse blir holdt helt rolig. Moren vil helst være hjemme, og dette tar barna hensyn til. Siden hun ikke har fått med seg at Berlinmuren er falt og DDR er historie, forsøker Alexander og Ariane å late som om alt er som før i den tiden moren husker. Det vil si at de må ta bort alle ting som hører til kapitalismen og til og med produsere TV-sendinger som de kjører hver eneste dag for moren. De skaper med andre ord en imaginære verden for moren for å spare henne for sjokket rundt omveltningene i Tyskland.

Fungerer bra i sin blanding av elementer
Dette er først og fremst en dramafilm om en svunnen tid og et land som samler seg igjen. Alt er meget kreativt laget med innslag av varm naturlig humor underveis. Filmen beveger seg fremover med en masse fine detaljer. Regissør, Wolfgang Becker, balanserer filmen fint mellom en lun form for humor og en stor porsjon ironi, og litt nostalgi servert sammen med en viss dose alvor. Man lærer også en god del historie av filmen der vi får se de store forskjellene mellom øst- og vest-Tyskland. Gleden over friheten, blandes med den harde virkeligheten der mye av det man har lært igjennom livet snus opp ned. Gjennom den imaginære verdenen utøves fornøyelig alvorlig samfunnssatire. Det er når man ser slike filmer som dette at man virkelig blir takknemlig for at Norge er et fritt og demokratisk velferdsland.

Hovedrollen er både flott spilt og rørende utformet
Man blir nesten litt rørt over hovedrollefiguren Alexanders (Alex) innsats for å lage skape livet rundt moren så autentisk DDR-vennlig som mulig. Morens verdensbilde kan ikke rakne så raskt som det her er snakk om. Man ler litt av de artige poengene som at Coca Cola blir presentert som en sosialistisk drikk gjennom en fabrikkert nyhetsinnslag for å dekke over en Coca Colaplakat som moren så gjennom soveromsvinduet. Og jo mer de vikler seg inn i den imaginære DDR-verdenen jo vanskeligere blir det for dem. Skuespillet er også svært solid hele veien. Daniel Brühl spiller fantastisk som Alex.

Oppsummering
‘Good Bye Lenin!’ er en herlig film som føles så sjarmerende og frydefull å se. Det er ikke hver dag man ser en film som føles så velmenende og fin. Filmen glir fint avgårde og plutselig er den ferdig. Det føles som om filmen er mye kortere enn sine nesten to timer lange spilletid. Tiden går med andre ord fort når man blir så underholdt som dette. Jeg ruller derfor en sterk femmer på terningen.


Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Årets store europeiske suksessfilm!

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,9 av 6 - 30 stemmer)

Kritikker i media

  • Good bye, Lenin!
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • Bergenpuls
  • Cinerama
  • Berlingske Tidene
  • Filmanmelderen.no
  • Politiken (Danmark)
  • Jyllands-Posten
  • Ekstra Bladet (Danmark)
  • B.T. (Danmark)
  • Gamereactor.no
  • Natt&Dag
  • Stavangerpuls
  • Cinemazone
  • Filmdagbok.no

Land:

Tyskland

Språk:

Tysk

Filmselskap:

Arte, Westdeutscher Rundfunk, X-Filme Creative Pool

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2021 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.